hits

NY VIRKSOMHET

Jeg starter n opp som COACH og her i tillegg pedagogisk/psykologisk rdgivning.  I coaching gir jeg ikke rd, s dette er to forskjellig typer samtaler.  

Coaching: 

Om du sliter med et valg i livet ditt, med drlig selvtillit og/ eller selvflelse, om du trenger distansere deg i forhold til en "psykopat"/ narsissist, om du sliter med mat eller om du sliter med noen utfordringer som du ikke s lett finer ord p. Det kan vre mange ting man nsker en forandring p. 

Priser n For coaching:   Bestilling senest 25.mai:  Om du bestiller en pakke p 3 samtaler, vil du f 2 ekstra gratis samtaler inkludert kartleggingssamtale og betaler kr 1900 p frste samtale. En enkelttime etter 1.juni vil koste kr 750, Bestiller du mellom 25.mai og 1.juni, vil du f 1 gratis samtale inkludert kartleggingssaamtale.   ( P en pakke p 3 samtaler vil du spare 350 kroner i forhold til enkelttimer)  

Det samme gjelder om du bestiller en pakke p 5 samtaler -  2 gratis ved bestilling innen 25.05 og 1 gratis innen  1.juni.  

Pakke p 5 samtaler, koster 3350 ( 5 enkelttimer koster 3750, s det er 400 kr  spare p bestemme seg for en pakke) 

Pakke p 10 samtaler koster kr 7000 - alts kr 500 spart i forhold til enkelttimer. 

 

Ta kontakt med meg p mail: lektorine@gmail.com    

For pedagogisk -psykologisk rdgivning: 

Det dreier seg om feks barneoppdragelse eller om du lurer p om ditt barn br henvises til PPT  

Det kan ogs handle om mobbing, om ditt barn opplever det, eller du frykter at barnet ditt mobber selv.  

 

Priser og betingelser :  De samme som for coaching.  

 

Nytt kosthold

Her vil jeg fortelle litt om mitt nye kosthold og hvordan det gr.  Jeg har til n ftt av meg 7,5 kilo p 5 uker.  Mitt nye kosthold gr mest ut p kutte ut ALT som heter SUKKER, STNINGSMIDLER og ALLE TYPER MEL!  I tillegg veier jeg maten slik at det ikke blir for mye eller for lite, og jeg spiser ingenting mellom mltidene. ENDELIG har det blitt en glede med mltidene, og jeg slipper trigges av alt som er stt. DET ER FRIHET!  

Jeg legger ut bilder etterhvert.  

HELSEFAKTA om balansen mellom omega3 og omega6

Kjempeviktig med balanse mellom Omega3 og Omega 6

Vi trenger begge fettsyrene, men det er mye mer Omega 6 i maten rundt oss enn Omega 3. Derfor er det viktig gi kroppen Omega 3, samtidig som du unngr mat med mye Omega 6. Unng frst og fremst Solsikkeolje, Maisolje Soyaolje. Bruk heller kaldpresset olivenolje og rapsolje samt kokosolje. Margarin er et kunstig fremstilt produkt laget av plantefett som rapsolje, soyaolje og maisolje og igjen full av Omega 6. Margarin gr gjennom en industriell prosess som kalles hydrogenering som modifiserer oljen slik at den fr en fast konsistens. Det er kanskje en av de strste synderne i mine yne og en av de strre fellene i butikken. Bruk heller meierismr som er et naturlig produkt laget av pisket flte. Mettet fett trenger vi ogs noe av i kosten.  Omega 6 gjemmer seg ofte under betegnelsen ?Vegetabilsk fett.?

Oljene er ofte rimelig bruke i produksjon og billigvariantene i butikken er laget med solsikkeolje. Pesto er et eksempel som har disse omega6-oljene i de billige variantene, mens det er rapsolje i det litt dyrere produktet.  

Her er en liste med produkter som inneholder mye omega-6 og som du br styre unna:

Kosttilskudd som inneholder omega- 6  

(OBS: Noen tilskudd har bde Omega 3,6 og 9. Styr unna! Omega-6 fr 99% av oss allerede altfor mye av. Omega 9 fr du best i kaldpresset Olivenolje)

  • Pommes frites og Potetgull (som for vrig er det mest usunne du kan f i deg)

?          Kaker, kjeks, buljongterninger, posesupper og mange ferdigretter, tortilla, pleggssalater

ALTS: Du trenger bde Omega 6 og Omega 3 fettsyrer, men det er altfor mye Omega- 6 i maten vi spiser og kvaliteten er ofte ikke god. Styr derfor unna billigoljene (solsikke, mais og soyaolje) og margarin for fremme en god fettsyrebalanse i kroppen.

Prioriter kaldpresset olivenolje, rapsolje og smr. Spis fet fisk og varierer inntaket mellom de ulike sortene. Begrens inntaket av oppdrettslaks, velg villlaks om du kan. Ta et tilskudd med hy kvalitet av Omega 3 for vre sikker p at du har en god fettsyrebalanse i kroppen!

Her er bilde av det beste Omega3produktet som finnes p markedet i dag.

Ren omega-3 olje fra 100 % arktisk villfisk med kaldpresset olivenolje og vitamin D3 ? tilsatt en frisk smak av sitron



Fersk fiskeolje smaker nytralt og lukter lite. Sterk fiskelukt i Omega-3-produkter forteller at oljen er harsk, noe som ikke er bra for kroppen. Harsk fiskeolje stjeler C- vitaminer og E-vitaminer (vre viktigste antioksidanter) fra kroppen for prve nytralisere den oksiderte oljen. Oksidering/harskning ker frie radikalers angrep p vevet og er grunnlag for mange sykdommer og tidlig aldring.

Omega-3 er en samlebetegnelse for en gruppe ulike fettsyrer. Noen av disse fettsyrene er vist ha positive helseeffekter. Derfor gjelder det velge produkter som gir deg de omega-3 typene som faktisk har en dokumentert effekt, nemlig DHA og EPA. EPA har en kjede p 20 karbonatomer og fem dobbeltbindinger, mens DHA har en kjede p 22 karbonatomer og 6 dobbeltbindinger. DHA finner vi mye av i hjerne, hjerte og ye, og det er derfor rimelig anta at denne fettsyren er av stor betydning for disse organene. EPA er forlper til signalstoffer som er en del av betennelsesprosessen, og kan vre med p styre denne prosessen.

DHA har flere helsepstander en EPA og de beste Omega-3 produktene inneholder hyere andel av DHA mot EPA.
Flgende helsepstander er godkjent av EU-kommisjonen under flgende lovgivning innen nringsmiddel: Commission Regulation 432/2012 (EU) fra 16/05/2012 og Commission Regulation 536/2013 (EU) fra 11/06/2013 for de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA og for vitamin D3:

  • DHA og EPA bidrar til normal hjertefunksjon (0,25 g pr dag)
  • DHA og EPA bidrar til vedlikehold av normalt blodtrykk (3 g pr dag)
  • DHA og EPA bidrar til vedlikeholde normale triglyseridniver i blodet (2 g per dag)
  • DHA bidrar til vedlikeholde normale triglyseridniver i kroppen (2 g pr dag i kombinasjon med EPA)
  • DHA bidrar til vedlikehold av normal hjernefunksjon (0,25 g per dag)
  • DHA bidrar til vedlikeholde normalt syn- og yefunksjon (0,25 g per dag)
  • Mors inntak av DHA bidrar til normal hjerneutvikling hos foster og hos barn som fr morsmelk (0,2 g DHA i tillegg til anbefalt daglig inntak av omega-3 fettsyrer (EPA+DHA) p 0,25 g)
  • Mors inntak av DHA bidrar til normal utvikling av yet hos foster og hos barn som fr morsmelk (0,2 g DHA i tillegg til anbefalt daglig inntak av omega-3 fettsyrer (EPA+DHA) p 0,25 g).



 

Studier viser at vi i gjennomsnitt har s mye som 15 ganger mer omega-6 enn omega-3 i kroppen, mens det anbefales et forhold p ca. 2:1. En  omega-6/3 ubalanse samt et for lavt inntak omega-3 settes i forbindelse med forskjellige ugunstige helsetilstander som kt betennelsesniv i kroppen, redusert immunforsvar og stoffskifte, samt negative effekter for organer som hjernen, hjerte og yet. Det er derfor viktig og ta EQ Pure Arctic Oil som gir tilskudd av omega-3-fettsyrer og hjelper kroppen til bedre balanse mellom fettsyrene. Mlet for alle som er opptatt av sin egen helse m vre oppn en omega-6 / omega-3 ratio eller balanse p 5 eller lavere; som betyr at man maksimalt har 5 ganger s mye omega-6 fettsyrer i kroppen sin som omega-3 fettsyrer.

Den finnes ogs med garanti og blodprvetest. Ta kontakt for mer informasjon:   lektorine@gmail.com 

  


 

 

 

Hvorfor spiser ikke jder, muslimer og flere svin og andre dyr? Se den selv om du ikke er religis. Det handler om helse


HVORFOR er det helseskadelig spise GRIS?  

Se videoen og f en god forklaring

HJERNEVASK barn i likeverd- Behandle barna forskjellig

Hmm, skal man hjernevaske barn? Forst meg rett. Hjernevask er gjerne pvirke barn til noe uten at de fr vite motforestillingene. Poenget her er at de ikke trenger motforstillinger mot lres opp til at ALLE mennesker fra fdselen er like mye verdt.  Hvorfor er dette viktig?

Fordi ALLE typer drlig behandling av andre, fra mobbing til drap, har grunnlag i at en person tror at han/hun er mer verdt enn andre og har rett til trkke p noen. Hvis ALLE barn blir opplrt til at INGEN har noen rett til sette seg over andre, og tro at de kan behandle andre drlig, s har vi en sjanse til bekjempe mobbing. Da m OGS foreldre se seg selv og la vre snakke stygt om naboen eller andre ved middagsbordet. Hver eneste voksen er en modell for barn, og det du gjr, blir lagt merke til og barn kopierer.

S opplever ogs barn at andre fr lov til mer enn de selv fr. Da m man som voksen si at alle er forskjellige, og derfor m jeg behandle dere forskjellig for at det skal bli rettferdig. Et eksempel ville jo vre  forvente at  en som har en skade i beinet om  lpe.

Vi m ogs lre barn vre tolerante for at vi er forskjellige. Vi har forskjellige styrker og svakheter og alle skal bli respektert for den de er.

  



 

Ulv i freklr

 


 

Enkelte kan sammenlignes med denne... Vr forsiktig s ikke DU er en snn. Det er de verste. Viser seg som snille og greie, men har et voldsomt hat mot noe(n) og vi gjerne f utlp for dette og gjerne mot en som ikke (kan eller vil) forsvare(r) seg. Hvis det er en man er uenig med politisk og/eller religist, s er det perfekt, srlig hvis det er et underliggende (kanskje man ikke vil innrmme det engang- for man vil jo ikke vise seg som intolerant) motiv og man bruker vikarierende argumenter og/eller leter etter feil for ha noe annet "ta" noen for. Har mtt noen snne i mitt liv og vet om andre som virkelig har lidd under slike personer. Har du mtt noen av den typen? Det er vel ikke til unng, men noen gjr mer skade enn andre og noen kan til og med delegge livet til sitt/sine offer/ofre. Har du noen gode tips til andre om hva de kan gjre for gjre skaden s liten som mulig, s hadde det vrt fint om du deler dem.

 

Halloween - hvorfor i huleste????

Hei folkens!

 N er jeg faktisk en som ikke pleier irritere meg over ting, bortsett fra jul og Halloween. En ting er selvsagt det kommersielle ved det, men akkurat der er jo Halloween og jul p mange mter like, bortsett fra at jula er enda verre mht gaver og slikt, (og sorry kristne- jula ikke bibelsk engang, men en erstatning som kirkefedrene innfrte i stedet for de herlige bibelske hytidene som de droppet pga sitt enorme jde- og jdedomshat- men Jesus feriet dem, da ;)  )   men Halloween har noe fremmed ved seg og noe som liksom skal vre litt "skummelt og uhyggelig". Er ikke verden ille nok som den er? Trenger vi oppfordre barn til vre s "skumle og ekle" som mulig?  Det som ogs er virkelig ille, er at det "ste" besket p dren ogs tradisjonelt henger sammen med en "trussel" ? HVIS jeg ikke fr godteri av deg, s gjr jeg noe ubehagelig for deg.  Ikke alle praktiserer det, riktignok, men bare TANKEN p det fr meg til steile. I tillegg er det tiggingen som gjr at jeg ogs er negativ. Hvorfor i huleste skal norske barn som kan f godteri nr de vil ( i hvert fall i helgene) g rundt til naboene for tigge??? Er det morsomt??? Noen (kanskje spesielt kristne) har vendt det hele til "Hallo venn" , og baker boller og gr og DELER UT til andre. - Jeg blser i om det er kristne eller andre, poenget er at det er en veldig god id, og da lrer barna i det minste noe verdifullt, nemlig at det HYGGELIG dele med andre/ gi bort/glede andre. :) Uansett hvilket livssyn folk har, s vil jeg oppfordre flere til flge det eksempelet - G HELLER RUNDT OG DEL UT NOE SOM ER HYGGELIG og GLED andre i stedet for tigge og true!

Det er ikke galt at barn har det gy, men ikke p andres bekostning! Det gr an ha det morsomt p helt andre og positive mter.  

 

Mobbing eller "litt erting" ?

I min barndom fantes ikke uttrykket mobbing. Det var "litt erting" og s fikk man hre at "det m man jo tle". Det har frt til store sr hos mange, ogs hos meg. Jeg har heldigvis klart komme meg videre likevel, og unngtt bli ufr slik mange blir, som feks hun jeg nylig traff fra barneskolen. Jeg er n sjeleglad for at den skolen jeg jobber p er EKSTREMT obs p mobbing og trakassering, og det er FAKTISK nulltoleranse. Elever som mobber blir utvist, og det gr ut over oppfrselskarakteren deres. Jeg har ALDRi jobbet p en skole hvor det blir tatt S alvorlig, og det er bare helt strlende! Det SKAL bare ikke aksepteres at noen blir mobbet/holdt utenfor slik at de ikke orker g p skolen. Jeg hadde selv et ganske hyt fravr p ungdomsskolen pga dette, og det har laget store sr som har vrt veldig vanskelig lege. Nr jeg idag ser hvilke personer som blir mobbet/satt utenfor, s ser jeg et mnster, Det er ikke alltid det er avvikende utseende eller evner som er grunnen, men bare at de er litt snillere enn mange andre og at de ofte ser snille ut. Da tar de liksom ikke igjen og er et "perfekt" offer. Men jeg gidder ikke vre offer lenger. Jeg har endelig lagt alt bak meg, selv om det har tatt meg 40 r. Idag har jeg det bra, med en god mann og tre voksne barn. Jeg har ogs blitt mobbet p en arbeidsplass jeg var p i noen r. Da var jeg mye sykmeldt. Jeg passet visst ikke inn i "SV- og humanetiker-klikken". Jeg fikk ofte fortalt hvor hyggelig de andre hadde det sammen, hvor mye artig og hyggelig de fant p etc, men ble aldri bedt med p noe som helst, men fortelle meg om det, var visst ikke noe "problem." Voksne blir ogs mobbet og holdt utenfor. Dette m vi gjre noe med slik at folk ikke blir ufre. 

 

Riktig kost og riktig trening - Ned 17 kilo til n!

Hei folkens! N har jeg lyst til fortelle dere hvordan jeg til n har gtt ned 17 kilo ! Jeg trodde at jeg hadde en hpls forbrenning og ikke kunne spise noe fr jeg la p meg. Det var en kombinasjon av uvitenhet om hvordan jeg skulle trene og spise og en hpls unnskyldning. 

Jeg har selvsagt ogs i lpet av sommeren vrt veldig aktiv, gtt mye og svmt mye. Det viktigste har nok likevel vrt flgende: 

FR: Jeg har spist for lite volum og trent for lite riktig (dvs styrke) slik at jeg ogs erfarte at alt jeg spiste gikk rett p kroppen. N: Jeg kan spise mye mer, og det har to rsaker som jeg vil anbefale deg! 

Trening: Varm opp frst, feks crosstrainer (bruker mer av kroppen enn bare tredemlle) i 10-12 minutter, bare s du er varm i kroppen. S trener du styrke, kort og godt. Hvordan du legger det opp teknisk kan nok en PT si mer om.

Mat: Tenk VOLUM! Du kan spise s mye du vil av grnnsaker og faktisk veldig mye frukt og br ogs. Du KLARER ikke legge p deg av det. Hvis du gjr det, s er det fordi du fr i deg noe annet ogs, som du ikke gr ned i vekt av. Kroppen bruker mye energi p fordye det fordi det er s mye fiber. Da fr du i deg et hyt volum, som gjr at du fler deg vel og ikke sulten hele tiden og du "forteller" kroppen at den m sette opp forbrenningen fordi her var det "mye mat". Siden kroppen forbrenner generelt mye mer nr den fr i seg mer volum, s kan du spise deg mett p riktige matvarer. Grunnen til at mange som spiser mye ofte likevel ikke er sylslanke, er HVA de spiser, dvs sammensetningen og for mye lettopptagelige karbohydrater (hvitt sukker og hvetemel). Pass ogs p at du fr i deg nok hyverdig protein og hyverdig Omega 3. (Jeg har et supertips p den absolutt beste omega3 og proteinpulver p markedet, om du vil ha, s send en mail til lektorine@gmail.com). Bland gjerne proteinpulver med ustet mandelmelk. Svrt f kalorier, men god metthetsflelse. Bruk gjerne mager kesam og mager cottage cheese med frukt og br til kos. Nr du fr i deg mye volum ved hive innp med grnnsaker, s unngr du at kroppen setter igang sparebluss fordi den tror at det er hungersnd fordi du spiser for lite. S fr du ogs opp forbrenningen nr du trener styrke! Jeg har gtt ned 17 kg siden slutten av mars p dette. Sultekur med f kalorier er dmt til mislykkes og forbrenningen blir delagt slik at du m spise stadig mindre for g ned i vekt, men da er det muskler du mister ogs, noe som gjr situasjonen ENDA verre! Det GR faktisk an gjre noe med det ogs. Du m kort og godt trene deg opp p styrke og spise deg opp p volum. :) Kan ogs anbefale appen som heter LIFESUM. Lykke til :) 

Vitenskapen pner for Gud

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Vitenskapen-apner-for-Gud-124229b.html

Vitenskapen pner for Gud

JOHAN E. MOAN

OLA DIDRIK SAUGSTAD

OPPDATERT: 

 PUBLISERT: 

  

  • Det er en myte at kristendom ikke er forenlig med vitenskap, skriver kronikkforfatterne. Her fra CERN-laboratoriet i Sveits, der vitenskapsmenn jakter p den skalte Guds partikkel, som ledd i arbeidet med forst hvordan universet ble dannet.FOTO: MARTIAL TREZZINI

Det er en myte at at kristendom ikke lar seg forene med moderne naturvitenskap. Kanskje har den aldri vrt mer pen for Guds eksistens enn n

 

Johan E. Moan

Ola Didrik Saugstad

 Privat

En villfarelse i vr tid er at vitenskapelighet knyttes til sekularisme, mens uvitenskapelighet og overtro forbindes med et kristent livssyn. Darwins evolusjonsteori og moderne vitenskap kan ikke kombineres med kristen tro til et enhetlig syn p tilvrelsen, sies det. Vi vil derfor minne om Darwins egen selvbiografi der han riktignok sier at evolusjonsteorien er utfordrende for en skapertro. Men samtidig finner han skaperverket s fantastisk at det er vanskelig ikke tro p en skaper.

Darwin legger evolusjon og skapelse i hver sin vektskl og konkluderer med at man ikke kan vite om det er en gud, han er agnostiker. Mange mener agnostisisme er det mest naturlige synet for et opplyst menneske. Men det er i dag mange moderne vitenskapsmenn og kvinner som mener naturvitenskapen ikke motbeviser Guds eksistens.

 

Gud ? en vitenskapelig oppdagelse?

Den kjente engelske ateisten Anthony Flew mer enn antydet at den strste vitenskapelige oppdagelsen de siste 50 rene er muligheten av Guds eksistens. Anelsen av at universet har en begynnelse, og flgelig ogs en slutt, ligger bak hans synspunkt.

Frem til for knapt 100 r siden var det herskende syn likt med synet til Aristoteles, nemlig at universet er evig og uforanderlig. Men oppdagelsen av ?Big Bang? og universets utvidelse medfrte at mange naturvitenskapsmenn begynte tvile p om avskaffelsen av en skaper var berettiget. Den jdisk-kristne lre om at ?I begynnelsen skapte Gud himmel og jord? fikk fornyet aktualitet. Formuleringen er kort og presis, slik en skaper ville kommunisere med sine tenkende skapninger uten nevneverdig naturvitenskapelig bakgrunn. Det jdisk-kristne monoteistiske verdensbildet er en viktig forutsetning for vitenskapelig fremvekst og tro p et ordnet verdensbilde. Da jesuittmunker kom til Kina p 1700 tallet og fortalte om de store fremskrittene i europeisk vitenskap, trodde ikke kineserne p dem. De aksepterte ikke s enkle naturlover.

Et finjustert univers

Det er tankevekkende betrakte hvor fantastisk finjustert og fullt av detaljer universitet er. Kan dette ha oppsttt av seg selv? Finjustering av naturlovene synes vre en betingelse for liv. Rotasjonshastigheten av jorden og dens magnetfelt er nyaktig s stor at atmosfren blir holdt p plass, og vi er beskyttet mot skadelig strling fra solen og verdensrommet.

Uskarphetsprinsippet og de statistiske lover for hendelser i mikrokosmos lar oss forbli i uvisshet. Her er rom for noen som bestemmer universets gang. Sammenstilling av kunnskap fra en rekke felter, avfder refrykt i mange kloke og sannhetsskende mennesker. Kirkefader Thomas Aquinas? tanke om ?den frste beveger?, er langt fra latterlig eller naiv. Filosofen og ateisten Bertrand Russell ble spurt om hva han ville si til Gud hvis han mtte ham etter dden. Russell svarte at han ville anklaget Gud for ikke ha gitt tydeligere bevis p sin eksistens. I dag avdekkes flere og flere slike sannsynliggjringer, og ateisten Anthony Flew erklrte da ogs p slutten av sitt liv at ateismen tar feil, det finnes en gud.

Vitenskapelig undring

Det er en myte at kristendom ikke er forenlig med vitenskap. Sekularismens og materialismens forkjempere argumenterer som om de er de eneste til representere et vitenskapelig syn. Men de som hardnakket argumenterer for at vitenskapen og dens fysiske kausalitetsprinsipp kan lse og forklare alt, har knapt tatt inn over seg hva en undrende, vitenskapelig tankegang gr ut p.

Serise vitenskapsmenn som Richard Dawkins, s vel som forskere i vrt eget land, misbruker sin vitenskapelige posisjon arrogant til spre et syn p vitenskap som ikke er dekkende. Spr man dem om viljens frihet kan forenes med kausalitetsprinsippet, blir de svar skyldig.

Vi tror at en sann vitenskapelig holdning med kritisk sans og evne til se ting i nye perspektiv, er ganske uavhengig av om man er troende eller ateist. vre tilhenger av bde nd og materie er ikke uvitenskapelig. De fysiske lovene er matematiske formler som tilnrmet gjelder i det materielle universet etter ?Big Bang?. Det ha en tro p eksistensen av en immateriell del av universet, en del vi ikke kan se med fysikkapparatur og der fysikkformlene ikke gjelder, latterliggjres av dem som mener ha monopol p vitenskapelighet fordi de er sekulre. Men eksistensen av skalt "mrk materie" og "mrk energi", som man ikke vet hva er burde kanskje mane til en viss ydmykhet.

Det kristne menneskesynet

La oss peke p en utfordring som ateistene og humanetikerne etter vr mening ikke har tatt alvorlig nok: Menneskesynet. Det kristne menneskesynet at "mennesket er skapt i Guds bilde" er etter vr mening det sterkeste vern om menneskeverdet. Det er et dristig og farefullt eksperiment fjerne dette og erstatte det med et annet fundament. Kan noe like slitesterkt innfres der inhumanisme truer og materialisme og nytelsessyke allerede rr?

Vi br imidlertid vokte oss for g i gamle feller. Den ene er at Bibelen gir naturvitenskapelige svar. Den andre er at vitenskapen gir et svar p hvem Gud er. Troen er en dimensjon som for mange kommer i tillegg til fysikkens verden. For mange av oss gir denne immaterielle dimensjonen inspirasjon bde i livsfrsel, ndsliv og forskning.

Vestens kultur, p godt og ondt, er et resultat av rhundrer med dialog mellom tro og viten, visshet og tvil. Slike dialoger foregr stadig i det enkelte, ydmyke menneske. For mange gir tro lykke og mening langt ut over materiell levestandard. Ateister br f vre i fred, men deres militante angrep p kristen tro er fordummende og deleggende for vr kultur. Og hva ville Gud ha svart Russell p hans sprsml om hvorfor han skjuler seg? Kanskje: ?S du ikke soloppgangen?? Eller, som han sa til Moses: ?Du tler ikke se mitt ansikt!?

Vi undres om materialister og ateister eier undring; om de forstr Per Lagerkvists agnostiske, men rlige tilnrming til eksistensen til en mulig skaper, en ?igangsetter?: ?Vem har slungat sin andes spjutspets genom mrket, hvem er spjutkastaren? Det er jag, den av sprutet genomborrade som frgar.?

Er du allergisk?

Hei!

Jeg hper du kan vre med p svare p noen sprsml om helse og srlig allergier fordi jeg forsker finne ut av noe i forbindelse med en oppgave. S jeg hper du kan hjelpe meg. Du kan selvsagt svare p kommentarfeltet, eller du kan sende meg en epost med svarene. Da kan du ogs vre anonym om du har en epostadresse som ikke inneholder navnet ditt.  Min epostadresse er:  lektorine@gmail.com 

Her er sprsmlene: (Om du bruker epost, s kan du kopiere skjemaet og sette det inn i et word dokument som du svarer p og sender. Hvis du svarer p kommentarfeltet, s skriv bare tallet p sprsmlet og s svaret ditt. -  P forhnd takk for svar :)  

Nr jeg har ftt tilstrekkelig antall besvarelser, s vil jeg etterhvert skrive et innlegg som oppsummerer resultatene av underskelsen.  

1 Din alder

a) Under 20- 20-35-  b) 36-45  46-59-  c) over 60 ( presiser om du vil)

 

2 a Er du allergisk mot noe?  b) Hvis ja, hva er du allergisk mot?    c) Hvor lenge(ca) har du vrt allergisk?

 

 

 

3 Hvis du er allergisk: Hva gjr du for dempe eller ta bort symptomene?

 

4  Har du andre helseplager? (For eksempel overvekt, (over 10%) undervekt, astma, laktoseintoleranse, glutenintoleranse m.m.)

Det er frivillig presisere hvilke(n) plage du har. Det kan ogs vre flere. Du kan skrive det her:

 

 

 

 

5 a) Bruker du andre medisiner?

b) I s fall hvilke(n)medisin?

6) Har du eller har du hatt angina pectoris?  

7) Hvor mange ganger i ret er du forkjlet?

a) 0-1 ganger i ret  b) 1-3 ganger i ret c)  Over 3 ganger i ret 

8) a)Tar du tran?

b) Bruker du noe annet omega 3-tilskudd?

 c) I s fall hvilket merke?

 

9 a) Bruker du kosttilskudd? b) I s fall hvilket tilskudd?

10)  Hvordan vurderer du din helse?

God- middels-drlig

11) Hvordan vil du beskrive ditt kosthold?

 

12) Evt andre opplysninger (for eksempel om du har eller har hatt en alvorlig sykdom (Frivillig om du vil oppgi det)

 

 

 

 

 

Et budskap til verden fra en jde

Advarsel: Ikke les dette om du er jdehater og om du hater Israel. Du kan f hjerteinfarkt. 

Et budskap til verden fra en jde 

Hvorfor er du du alltid s sint p oss som er her i Israel ? Har du noen gang tenkt over det ? Ja, kanskje du til og med er rasende. Det er med sorg jeg registrerer at du synes alltid ha vrt sint eller opprrt over oss.

I dag er det "den brutale undertrykkelsen av palestinerne" og jdisk bosetting som gjr deg sint. I gr var det bombingen av Gaza, intervensjonen i Libanon, og fr det var det bombingen av atomanlegget i Bagdad, det var Yom Kippur-krigen, Seksdagerskrigen og Sinaifelttoget. Det ser ut til at hver gang Israel seirer, og dermed overlever, ergrer dette deg.

Lenge fr det fantes en uavhengig jdisk stat, ergret vi jder deg. Vi ergret tyskerne som valgte Hitler, og vi ergret sterrike som hilste ham velkommen
til Wien. Vi ergret alle de slaviske nasjoner : Polen, Latvia, Litauen, Ukraina, Russland, Ungarn, Romania.

Hvis vi gr lengre tilbake i tiden ergret vi kosakkene som myrdet titusener av oss jder i 1648-49. Vi ergret korsfarerne s mye at de myrdet et ukjent antall jder p deres reise til Det hellige land. I rhundrer har vi ergret katolikkene og den katolske kirke som alltid har gjort sitt beste for utslette oss.
Vi ergret selveste Martin Luther som i sin streben etter brenne ned alle synagogene - og jdene inne i dem - demonstrerte for verden den sanne religise nd.

Men siden vi "ergret" deg s mye, kjre verden, bestemte vi oss for dra fra deg og bosette oss i vrt eget land. I vr egen jdiske stat. Grunnen til dette var at vi forstod at vi ikke kunne leve som fremmede i dine land. Vi forstyrret deg og ergret deg alltid.
Vi bestemte oss for reise hjem til det land vi ble kastet ut fra for 1900 r siden, av romerne - som vi ogs ergret.

Kjre verden, du er en meget vanskelig venn. Etter at vi forlot deg med alle dine prognomer, med dine holocaust og korstog, og vi etablerte vr egen lille stat, ergrer vi deg fortsatt. N er du ergerlig fordi vi "undertrykker" palestinerne. Du er samtidig sint p oss fordi vi ikke gir fra oss omrder til en palestinsk stat, omrder som vi tok til oss i 1967.

Moskva er sint p oss og n er Washington sint p oss ogs. De "radikale" araberne er sinte og de "moderate" egypterne er sinte.

Kjre verden, forsk forst hva en normal jde fra Israel har si deg.
I 1920, 1921 og 1929 var det ingen territorier fra 1967 som var "okkupert" av sionistiske jder, som kunne hindre freden mellom jde og araber. Det eksisterte heller ingen jdisk stat som kunne ergre noen. Likevel gikk de undertrykte og frustrerte palestinerne til massakrer og drepte hundretalls jder i Jerusalem, Jaffa, Safed og i Hebron.  I Hebron drepte palestinerne 67 jder bare p en dag i ret 1929.

Da du, kjre verden, stemte for oss i FN i 1947 slik at landomrdet ble delt mellom oss og araberne og vi fikk en tynn stripe land, skrek araberne NEI og begynte krig mot oss. Over 6000 jder ble drept.  Men tross at vi var i undertall bde i mannskap og vpen, seiret vi.  Det ser ogs ut for ergre deg.

Kjre verden, hvorfor var du stille da vi holdt p forbl? De stakkars palestinerne som i dag dreper jder med eksplosiver, bensinbomber og med stein
er en del av det samme folk som prvde drepe oss da de hadde alle territoriene som de n nsker skal vre Palestina. Det er de samme hatske ansiktene,
det er de samme munnene som skriker: Itbach alyahud - Slakt jdene! - vi hrer i dag som den gang. Hva de ikke klarte i gr, drmmer de om gjre i dag og i morgen.

Kjre verden og verdensborger! Du forholdt deg likegyldig og passiv under Holocaust og du gjorde ingen ting i 1948 eller 1967 da Nasser, oppviglet av hysteriske folkemasser i alle arabiske byer, forskte utslette oss.  Og du vil forholde deg likegyldig i morgen om en ny fare truer vr lille stat, Israel.

(Innlegget ble redigert 15.03.13 08:52)

 

#Skapelse# eller #evolusjon# , eller begge deler?

Jeg tenker at det er ganske sprtt at noen kristne nekter s totalt for utviklingen og tror at hele religionen faller dersom det ikke foregikk akkurat s bokstavelig som det str. Kanskje det ikke er meningen at vi skal lese Bibelen bokstavelig? Hvorfor gjr ikke de fleste jder det? 

Man trenger heller ikke vre med i noen religion for tro p Gud. Jeg tenker uansett at det ikke spiller noen rolle hvordan verden ble skapt, men AT Gud sto bak, er helt logisk. Ingenting som det er noe system i, og intelligent laget, er oppsttt tilfeldig. Tilfeldigheter har aldri blitt noe annet enn kaos. Et lite eksempel kan vre om du tmmer en btte Legoklosser p gulvet, s er det bare kaos.

  
Det blir ikke orden i det fr du bruker din intelligens og lager noe av det. Smbitene/delene av et menneske eller dyr, er ENDA mer komplekst og fantastisk satt sammen enn Lego og krever derfor enda mer intelligens for at det skal bli riktig. Mennesket og naturen er bare FOR fantastisk "konstruert" til at det bare har oppsttt av ingenting og tilfeldig. Det krever i hvert fall MYE mer tro av meg tro p tilfeldigheter og at "ingenting" satte alt igang, enn tro p en Skaper som har satt det igang.
     

Disse kristne burde forst at det overhodet ikke er noen motsetning mellom utvikling og troen p Gud og heller ikke motsetning med Bibelen. Den er ikke noen naturfagsbok, men har rett i ting som har med naturen gjre. Skapelsesberetningen i Bibelen er ikke naturfag heller, det er en mytisk fortelling hvor POENGET er at Gud str bak, og poenget er IKKE hvordan han gjorde det, men AT det er Gud som str bak.

Poenget er heller ikke hva en TROR,for vi er "connected" til Gud uansett og Gud er strre enn troen vr og er ikke avhengig av den. Det vi tror er et resultat av hva vi har lrt. Hvordan vi er som mennesker, er mye viktigere enn hva vi TROR. Gud har befalt oss vre snille og gode mot andre. Hvis alle hadde vrt det s hadde det jo ikke vrt noen krig noe sted, men mennesker vil bestemme selv og tror at de vet bedre enn Gud. Vi ser jo hvordan det har gtt... Kanskje flere bare burde innse vr forbindelse med Gud og handle slik som det er meningen at vi skulle, nemlig vre grei mot andre. Alle m bare begynne med seg selv! Ha en fin dag! 

SKIKKELIG BRA MUSIKK!

Her legger jeg linker til noen herlige musikkstykker -  Hvis du ikke er vant til denne typen musikk fra fr, s anbefaler jeg hre p noen av disse!  Fantastisk :) 

Frst er det en del stykker med mitt yndlingsinstrument, Fiolin :) S kommer det flere stykker med andre instrumenter 

Den frste er Io ti penso amore - arrangert av David Garrett. Det er fra 2 sats fra Paganinis fiolinkonsert nr 4

Den er helt nydelig !!! 

Den den andre er David Garrett som spiller Czardas av Monti  - Helt utrolig :) 

t977iJX1Eh4
2: Zorbas Dance  ogs spilt av David Garrett 
Aa-DQ13SwDo
3: Denne er ogs helt r - SUMMER  spilt av David Garrett 
sEpd2DYzvVw
4: Meditation from Thais med David Garrett . Nydelig 
GtleVyfC_U8
5. O sole Mio - Herlig 
n-2tbvRsCUA
6. Lo ti penso amore   - Her spilt p et tak - Skikkelig romantisk 
Ia9uXumYrXQ
7. Paganini Caprice  no 24 
JmXvm-7ONCk

8. Charlie Siem  Zigeunerweisen av Sarasate 

Q_7OvUrDlZ8
9  Charlie Siem  Winter by Vivaldi
7Ns07HyfxC4
 
10  Charlie Siem & Walter Delahunt - Rondo capriccioso

sVpZGiI6v3w

11. Theme from Schindlers List   - Charlie Siem 

sbXlJDbc0K4
12. W.A Mozart  Serenade for 13 blsere  
X7jEpsgpPLQ


13. Kyrie fra Messe i C moll 

hieCzEZwRw4


14. Lacrimosa fra Requiem av W.A Mozart 

fHB4HkuSXbo


15. Rex Tremendae Majestatis fra Requiem  av W.A Mozart 

iPAf_qSG7WE

16. Requiem Introduction 

WZzgfdEqMb8


HELE Requiem av W.A Mozart 

78KtEjdAszw

1997 David Garrett plays Mendelssohn[1/3] DAVID GARRETT 16 ♪

JpkU1RpgiWM  
 

 

Vitenskapsfolk har funnet noe om livet etter dden

Scientists discover the afterlife 

Scientist photograph soul leaving a body 

kQ4a_Gu49SA

Er dette virkelig mulig? 

Liv p andre planeter?

Hva tror du? Det er mange som sier de har mtt utenomjordiske skapninger og mange som sier at de har sett UFO`er. Er det gale mennesker? Se her hva ny forskning har funnet ut? Bli gjerne med p en diskusjon! http://www.msn.com/nb-no/nyheter/teknologiogvitenskap/tegnene-p%c3%a5-at-det-finnes-liv-p%c3%a5-andre-planeter/ss-AAdmiLu?ocid=spartandhp#image=14

 

Litt fra Omnec Onec - Kvinnen som sier hun er fra Venus. Er det MULIG? Vi snakker om flere dimensjoner. I vr 3-dimensjonale verden er det ikke mulig, men i andre dimensjoner er det noe annet, mener hun. Ta en titt og si hva du mener :)

3b8Oqp5rO44  
 

Liv p andre planeter - liv etter dden - Forskning og tanker

https://api.netb11.com/b/?id=156162&cd=21485

Del 1 Hva sier forskningen?  ( Del 2- under- Hva har folk opplevd?)

NASA: - Tror p liv p andre planter

Mener det er usannsynlig at vi er alene i universet.

<p><b>LIV DER UTE?</b> NASA holdt i denne uken en presentasjon der de snakket om leting etter liv i universet.<br/></p>

LIV DER UTE? NASA holdt i denne uken en presentasjon der de snakket om leting etter liv i universet.

 

Toppene i NASA (National Aeronautics and Space Administration) mener de er nrmere enn noensinne i vre i stand til pvise liv p andre planeter.

Tidligere denne uken holdt NASA en paneldebatt om hvordan man planlegger lete etter liv p andre planeter, og NASA holder det for sannsynlig at det er liv der ute.

<p><b>TROR P LIV:</b> NASA-sjef og tidligere astronaut Charles Bolden.</p>

TROR P LIV: NASA-sjef og tidligere astronaut Charles Bolden.

- Om vi tror det er liv utenfor jorden? Jeg vil si at mesteparten av mine kolleger her i dag vil si at det er usannsynlig at vi mennesker str alene i det grenselse universet, sa NASA-sjef Charles Bolden, som er tidligere astronaut, iflge Los Angeles Times.

Panelet bestod ved siden Bolden, av en rekke NASA-topper, deriblant NASAs forskningssjef Ellen Stofan, tidligere astronaut og fysiker John Grunsfeld, og John Mather - prosjektleder for James Webb-romteleskopet.

De hadde ogs selskap av Sara Seager, planetforsker ved MIT, samt Matt Mountain ? sjef for Space Telescope Science Institute i Baltimore.

Nytt teleskop

Enkelte NASA-forskere ser etter liv i vrt eget solsystem, i hovedsak p Mars og ogs p noen av ismnene, men NASA-panelet snakket denne gang kun om se etter tegn p liv rundt andre stjerner.

<p><b>KEPLER:</b> Illustrasjon av Kepler-teleskopet som ble skutt ut i verdensrommet i 2009.<br/></p>

KEPLER: Illustrasjon av Kepler-teleskopet som ble skutt ut i verdensrommet i 2009.

Takket vre data som man har innhentet fra Kepler-teleskopet, som ble skutt ut i verdensrommet i 2009, har forskere n estimert at nesten hver eneste stjerne i vr galakse har minst en planet som gr i bane rundt seg.

Da James Webb-teleskopet skytes ut i 2018 kan man f vite enda mer. Det vil nemlig hjelpe forskerne til se om noen av de milliardene av planeter har det riktige kjemiske fingeravtrykket som kan indikere at det er liv der.

- M vre heldige

Man vil spesielt se etter gasser i planetenes atmosfrer som kun kan vre produsert av livsformer.

- Med James Webb har vi vr frste muligheten til finne liv p andre planeter, men vi m vre heldige - vi m sl oddsene, sa Seager.

Samtidig som teknologien stadig utvikles vil sjansene for finne sm planeter p strrelse med Jorden ke.

MULIGHETER: Med James Webb-teleskopet vil man f muligheten til lete etter liv p andre planeter sier Sara Seager. Seager er planetforsker og professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

<p><b>MULIGHETER:</b> Med James Webb-teleskopet vil man f muligheten til  lete etter liv p andre planeter sier Sara Seager. Seager er planetforsker og professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).<br/></p>

De sm planetene som kan ligne vr egen Jord er nemlig ekstremt vanskelig finne siden de skinner srdeles svakt sammenlignet med lyset fra stjernen de kretser rundt.

Forskerne jobber n med utvikle teknologi som kan blokkere ut lyset som kommer fra stjernen, noe som vil gjre det lettere finne planetene rundt stjernen.

- Vi tror vi er veldig nr i forskning og teknologi til vre i stand til finne en ny Jord og tegn til liv p en annen verden, sa Seager videre.

Vil gi beskjed

Det var en sprsml-svar-runde i etterkant av paneldebatten. Der ld et av sprsmlene:

- Om forskere finner liv p en annen planet, vil da amerikanske myndigheter la folk f vite det?

- Selvsagt ville vi det! Det ville vre s utrolig spennende, og det ville vi offentliggjort s raskt som mulig, var svaret fra NASAs forskningssjef Ellen Stofan.

Del 2 - Hva har folk opplevd?

Nr dden opplevelser- Schrdingers katt

Nr dden opplevelser del 2

 
Nr dden-opplevelser Del 3
 
Har vi en sjel? - Tidligere liv

 

Crop Circles - Full Mental Jackpot (Pleiadians Remix)  - Pleiadian Predictions 2017 - Religion and Disclosure  

Pleiadians and Earth's True Creation

Crop Circles


Pleiadian Predictions 2017 - Religion and Disclosure  

Pleiadians and Earth's True Creation Story Pt. 1  

Part 2

Part 3

Hva tror du?

Skriv i kommentarfeltet nedenfor. Det er spennende hre hva andre tror. Jeg nsker f kommentarer fra reflekterte mennesker som ikke fordmmer andre.
Se ogs denne videoen: Hvem har monopol p sannheten? Den er tankevekkende

Morsomt om du vil kommentere noe under videoen :)

Zq4tGJ07aGw 
 

Florida!!!!

Vi var p en liten rundreise i Florida i vinterferien! Her kommer noen bilder og anbefalinger om forskjellige ting:) 

 
 Bilde tatt fra luften


Hilton Garden Inn Orlando Airport   Veldig koselig personale og deilig frokost med fantastisk service.                                                                                             Vi fikk servert omelett som vi kunne bestille innholdet p selv. Det kunne vre lk,champignon, ost etc                                                                                        Vi valgte hotellet for de to frste nettene i Florida, og den siste fr vi skulle reise hjem. Det l like ved flyplassen                                                                          og var praktisk og greit, og ikke for dyrt. Et hyggelig minne. 

 
Fra SEA WORLD Orlando  - De neste bildene er derfra.  
Vi hadde med min far p 89 og min tante og onkel til hyre.                 Ingen av dem bruker rullestol til daglig, men med slitte hofter, rygg og knr, s var det godt  ha mulighet for bli trillet rundt. 

   
Her nt vi vr deilige lunsj. 

 

P tur rundt i parken 

Her fr du se en utrolig stilig trommegruppe

8FeONLNcfuM

Etter et par dager i Orlando, kjrte vi nedover mot Fort Lauderdale. P veien stakk vi innom Fort Pierce/ Port St.Lucie hvor Catrhine var utveksligsstudent i 2005-06. P bildet er min pappa (89) utenfor huset der Cathrine bodde hos Tina Simms Blakeslee. Vi hadde tenkt treffe henne, men dessverre dde hun hsten 2015. 

Dette er fra Palm Drive 5711 , Fort Pierce  
  

 

- S dro vi videre til skolen der hun gikk ( og fikk bare A `er  kort tid etter at hun hadde begynt der) - Port St.Lucie High school  

S var det tid for reise videre til Fort Lauderdale   Beachcomber var hotellet vi skulle vre p i 3 dgn. Det s fint ut p bildene, og beliggenheten var egentlig konge! Dobbeltrommene var ikke s verst,men queensizerommet som min far fikk frst, var helt grusomt. Fl lukt, innestengt og ikke mulighet for pne noe vindu. Vi bestilte Queensize fordi han bare var en person, og det var i utgangspunktet undvendig at han skulle behve betale for dobbeltrom. Likevel mtte vi oppgradere, for det var ikke muig la ham vre p det rommet. De forlangte blodpris for oppgradering, mye mer enn mellomlegget mellom det vi hadde betalt for ham og de vi betalte for dobbeltrommet. Ved klage til resepsjonen om dette, var det ingenting hente. Frst da jeg tok kontakt med direktren, fikk vi noe av det tilbake. Likevel burde vi blitt tilbudt gratis oppgradering siden det helt klart var langt utenfor sesong og de hadde mange rom ledige. 

Hotellet bar preg av vre litt slitent og det hadde absolutt tjent p skifte ut gulvteppene og enkelte i resepsjonen, samt srge for buffet til frokost slik andre hoteller har. Frokosten er ogs noe man m kjpe i tillegg, og det var spinndyrt. Min tante kjpte et glass med yoghurt, og prisen var hele 8 dollar, dvs med dagens kurs ca 70 kroner.  Jeg tror ikke jeg vil anbefale det hotellet. Det var overpriset i forhold til standard p hotellet, men man m vel tro at de kunne kreve den prisen pga beliggenheten likevel.    

 

Min pappa (89) og hans yngste sster ( min tante)   

 

Beachcomber by night 

Mens vi bodde i Fort Lauderdale, tok vi en tur til EVERGLADES - Her er noen bilde og video derfra 

  

fxDqmoDq1Vk

musicnodes    S var det tid for sette kursen mot Key West 

Ludwig van Beethoven: Moonlight Sonata

  

 
Key West var en opplevelse 

Best Western Key Ambassador Resort Inn    Hotellet var helt fint, bortsett fra at frokostrommet var litt vel lite. Ellers pent og et stort, deilig basseng.

       
Her er bilder fra byen p Key West 
 

  

  

En del gode tips

   
Jeg har lyst til dele en del gode tips! 

Frst noen kloke ord: 

bli verdsatt for det du gjr. 

Selv om det er vanskelig, s begynn med verdsette andre for det de gjr og gi dem komplimenter.

Da vil det fre til at andre verdsetter deg.

Hvis du leter etter feil hos en annen, s vil det fre til at andre finner feil ved deg.

Hvis du dmmer en annen, s gir det opphav til at andre dmmer deg.

Hvis du derimot viser at du setter pris p andre, s fr du anerkjennelse tilbake.

Det frste du m gjre, er gjre den egenskapen til et dominerende trekk hos deg. Da vil du merke virkning ved at du fr noe tilbake.  

Klikk p linken nedenfor for f noen gode tips

Noen gode ideer som vil spare deg for mye slit i hverdagen

 Oppskrift p en nydelig, grnn Smoothie med gojibr 

  

1/2 avocado 

1/2 grnt eple

4 frosne spinatkuler (Hakket spinat -  Du finner det i frysedisken p Rema 1000)  

2 1/2 - 3 dl appelsinjuice eller kalorifri appelsinsaft. 

Kjr det i hurtigmixeren. 

Hell i et glass og ha gojibr og evt kakaobiter p toppen og kos deg! 

Oppskriften kan selvsagt utvides -  k med 1/2 avokado og 1/2 eple for hver 2.porsjon og legg til et par spinatkuler for hver 2.porsjon.  

POSITIVE TANKER

P 1900-tallet var en fransk psykolog og farmasyt, mile Cou, en pioner i arbeidet med bruke positive tanker som helbredende middel. En av hans vellykkede helbredelsesmetoder gikk ut p at pasienten daglig anvendte denne enkle, bevisste selvsuggesjonen:" Hver dag, p alle mter blir jeg bedre og bedre". Dette er ikke bare et kraftfullt utsagn om helse, men et kraftfullt utsagn for alle omrder av livet.

Nr du bruker denne bekreftelsen, skal du si det svrt langsomt med full overbevisning om betydningen av ordene. Den er den styrken vi legger i ordene som gjr dem kraftfulle.

      
 

Lr ta kontroll over livet ditt gjennom tankene dine

Alle problemene du har med frykt, fiasko og tvil skyldes at HJERNEN overstyrer deg. Hjernen har overtatt og du er slave av og offer for dine ukontrollerte negative tanker.

S enkelt er det. Ta kontroll over hjernen og tankene dine. Hold ye med tankene dine, bit for bit.

Nr en negativ tanke kommer, tramper du den ned og nekter sl rot i deg ved tenke p noe godt/ positivt i stedet. Tenk flere og flere gode tanker, s kommer de snart automatisk.

  

Hvorfor skal du ikke kaste bananene dine nr de har blitt brune? Ta en titt her, s skjnner du hvorfor :) 

Alternativ oppskrift 
Ingredienser
Porsjoner
125 gr smr, mykt
175 gr brunt sukker
2 stk stor egg
3 stk bananer
100 gr valnttkjerner
250 gr hvetemel, blandet med
0,5 ts salt
0,5 ts natron ,
1 ts bakepulver og
1 ts kanel

Nringsinnhold pr 100 gram:

Kalorier 319,05 Kcal
Protein 5,63 g
Fett 16,33 g
Karbo 36,39 g
Pris 3,85.- kr
Skikkelig saftig variant. Varier med andre ntter, eller ntterester! Vi pyntet litt med nonstop, lurt om en skal f barn til spise sunt.    
1 porsjon gir ca 12 stykker     Saftig og ikke for stt, kanskje mer et brd enn en formkake
Fremgangsmten:
Pisk smr og sukker sammen, tilsett et egg om gangen, og bland inn skrelte bananer. Grovhakk nttekjerner og bland dem inn sammen med melblandingen. Deigen has i en smurt kakeform (ca en liter) og settes inn i 175 grader varm ovn. Steketid ca en time, flg med med bakepinne. I vr ovn var den ferdig etter 50 minutter

SNADDEROPPSKRIFT p LAVKARBOMAT

 
 HVORDAN KAN DU F LEPPESTIFTEN TIL SITTE LENGER? 
Ta en titt her : http://kreativeideer.com/skjonnhetstips-leppestift-som-varer-hele-dagen/ 
 

BLBR og BANANis

1 pose frosne blbr

ca 3 bananer

1/4 ts stevia

Ca 2 dl melk  



Alt blandes i en blender/hurtigmixer mens brne fremdeles er frosne

Da blir det til kjempegod og SUNN is!

Du kan ogs lage is med andre br fra fryseren

 

Stpotetstappe

Denne var overraskende god

2 stpoteter

evt en liten lk

salt, pepper, meierismr                

 

Skrell stpotetene og del dem opp i biter.

Ha dem oppi kokende vann og kok dem til de er mre

Putt dem oppi hurtigmixeren. Krydre med salt og pepper og ca 2 SS meierismr

Kjr p FULL GUFFE til puren har blitt glatt og fin

Du KAN ogs hakke en liten lk som du har oppi puren. Gjr det som du nsker  .)

 

SUNNE Pannekaker uten mel!

Ca 3 ss havregryn (tilpass mengden etter s mye rre du trenger)

og ca 2 egg ( avhengig av hvor mye havregryn du skal ha)

og ca 2 dl melk og 1/4 ts stevia

Bland sammen og stek p middels varme

Kjempegode og sunne!  :)

 

LK!!!! 

 

Lok Kjerringrad

 

HVA  DU KAN  BRUKE LK TIL  

 

Lken er en gyal liten type. Mange synes den er ypperlig som tilsetning i matlaging og langer innp lk, mens andre omhyggelig plukker ut hver minst bit fra cheeseburgeren fra McDonald?s. At den svrt sunn og har en lang rekke egenskaper som kroppen elsker gjr den ikke mindre kjr. S har du alts de plukkerne, da, som gjerne har lk liggende hjemme for syns skyld. (Ja, det finnes noen av dem!) Hva skal vi gjre med de brungule sm knollene som tar opp plass p kjkkenet? Jo, det skal jeg si deg.

Det finnes ikke det problemet lken ikke har svaret p. Ok, det er kanskje en sannhet med visse modifikasjoner, men det er ikke f ting du kan bruke den til. Samtidig kan det vre p sin plass minne om at en del av disse rdene ikke ndvendigvis har vitenskapelig belegg. Det blir derfor din oppgave vurdere om det vil kunne ha noe for seg eller ikke.

Det kan neppe skade forske tipsene under.

 

18 GRUNNER TIL ALLTID HA LK I HUSET:

1. Hoste:  Har du barn, har du mest sannsynlig googlet ?hoste natt barn? p et eller annet tidspunkt. Da har du sikkert ftt tips om forske lkens psttte magiske kraft. Det fungerer s enkelt som at du legger en halv lk i en skl, gjerne med litt vann i bunnen. Denne plasserer du der hvor hosteren befinner seg. Og s venter vi p at stillheten skal senke seg over barnerommet?

2. Sykdomsforebyggende: Lken, aka Supermann fra n, er bakteriedrepende, antibiotisk og virushemmende, og iflge myten skal den kunne trekke til seg virus og bakterier s du slipper bli syk. Det er bakgrunnen for kjerringrdet om legge r lk i sokken sin fr man tar kvelden dersom man hangler og fler seg pjusk. Lken skal lege betennelser og virus, bakterier drepes og blodet renses. Iflge myten. Om det har noe for seg, ja, det kan du jo forske finne ut av.

 

3. Vepsestikk: Har du vrt s uheldig bli stukket av en veps kan lk vre til hjelp. Fjern frst brodden, og s legger du p en passe stor bit lk. La den ligge helt til hevelsen gr ned, og s skyller du med vann.

4. Myggstikk: Omtrent samme lsning som vepsestikk. Dryss gjerne litt salt p lken fr du presser lkbiten, med saltflaten ned, mot stikket og teiper den fast. Er det snakk om et helt nytt stikk kan noen minutter holde, men er stikket litt eldre, kan det vre ndvendig la lken sitte lenger p. For begge disse stikk-tipsene gjelder det vre oppmerksom p at det er best bruke en fersk lk for f best resultat.

5. Hrtap: Et kjapt Google-sk p ?lk hr? ga over 70000 treff. Mange av disse tar for seg i hvor stor grad lk kan nyttiggjres om du sliter med hrtap. Tanken her er at lken inneholder svovel, som er en av hrets byggesteiner. I tillegg skal lkens antibakterielle egenskaper vre effektive mot infeksjoner i hodebunnen, som i sin tur leder til hrtap. Et konkret tips til hvordan du kan gjre det er tilsette bitene av en lk i sjampoflaska, la den st et par uker og s vaske hret med lksjampoen. Et annet tips er koke bitene av 4-5 lk i en liter vann i rundt 10 minutter. Avkjl og sil vekk lkbitene. Dette vannet skal du skylle hret med etter hrvasken. Det skal alts ikke skylles ut igjen.

6. Kvalme: Ok, lk str kanskje ikke verst p listen over ting du bare m f i deg nr du er kvalm eller har kastet opp. Allikevel sies det at det skal funke! Du trenger saften fra en lk og en stor kopp peppermynte-te. Frst skyller du ned to teskjeer lkjuice. Vent s fem minutter fr du drikker teen. Gjenta til du fler deg bedre.

7. replager: For mange er ikke dette spesielt nytt. Det legge lk i ret er vel det man kan kalle et veletablert kjerringrd, men det kan vre verdt trekke det frem uansett. Akkurat detaljene hersker det litt uenighet om. Skal lk-kjernen puttes rett i ret? Skal lken skjres opp og pakkes inn i papir, eller var det uten papir? Det beste rdet fr vel vre prve seg frem.

8. Visdomstann: Om du har en visdomstann som volder mye smerte skal det hjelpe tygge lk. Om det blir for ubehagelig kan du i stedet legge r lk p det punktet du har vondt.

9. Ftt noe p yet? Del en lk i to og hold den under det irriterte yet. Dette vil f trene til renne, og slik skal du alts f vekk det rusket som hadde satt seg p yet.

10. Hodelus: Om disse smkrypene har tatt midlertidig bolig i hret ditt eller til en av de andre i familien, finnes det tips som etter sigende skal f bukt med de sm utyskene. Dette takket vre et hyt innhold av svovel. Du tar saften fra 2-3 lk som s masseres inn i hodebunnen. Dekk hret med badehette, la virke 2-3 timer. Vask hret godt og la det lufttrke. G gjennom hret med lusekam for f vekk de dde lusene. Denne behandlingen skal du s gjenta i tre dager.

11. Blmerker: Har du gtt p en smell og aner at et blmerke er p vei? Ja, da er det om gjre vre kjapp og legge r lk p s fort som mulig.
Infeksjoner: Infisert sr, sa du? Herlig. Fortvil ei. Lken, kjleskapets Supermann, fikser biffen.

12. Kok opp melk. Dynk en tykk brdskive med melken. S gr du ls p lken med et rivjern og river nok lk til at du kan dekke skiva. Bland godt sammen s det blir en slags grt. Du vasker s omrdet som er infisert, deretter smrer du p lkgrten. (Deilig ord, forresten.) La den vre helt til den er noenlunde trr. Trk s av.

13. Fjerner lukt: Plages du av at du har et rom, et skap eller skuff som lukter kjipt? Mugglukt, for eksempel? Ja, da legger du biter av lk der du synes det lukter ugreit.

14. Renere kjeler: Dette m kunne sies vre et miljvennlig alternativ til tradisjonelle rengjringsmidler. Ta en lk, hakk den opp og mos bitene. Blandes med litt vann. Ha denne blandingen p en klut, og s skrubber du til den store gullmedaljen.

15. Rengjr grillen: Guff opp varmen (skal vre hy temperatur). En halv lk stikkes i en gaffel, og s drar du lken over risten.
Fjerner rust: Har du en rusten kniv? Stikk den i en lk. Dette skal fjerne rusten ganske umiddelbart. Hvis det ikke virker, forsk igjen.

16. Brent ris:  Det er fort gjort glemme risen slik at den svir seg i bunnen. Ta en halv lk, plasser opp risen og vent p at den absorberer den brente smaken.

17. Unng brun avokado: Har du bare brukt halve avokadoen gr det ikke lang tid fr resten av den er blitt brun. For unng det kan det vre verdt forske legge avokadoen i en lufttett beholder sammen med noe lk. Halve, for eksempel. Skal visstnok lse problemet!

18. Plantevernmiddel: Vi avslutter med et smell, nemlig et miljvennlig plantevernmiddel bde blomster og grnnsaker kan ha glede av.
I en blender kjrer du flgende: Fire lk, to hvitlkfedd, to spiseskjeer kajennepepper og en liter vann. Sett dette til side. S trenger du to spiseskjeer speflak, som blandes ut i 7,5 liter vann. Tilsett lkmiksen og bland godt. Middagen er servert!

 

Ble du ogs litt overrasket over hvor mye lken har rykte p seg for fikse? Man kan nesten ikke mislike noe som bare vil deg vel, som lken. Uansett om du liker smaken eller ei. Det er igjen p sin plass peke p at du br ta enkelte av rdene med en klype salt, og der det er snakk om helse, anbefaler vi at du ikke erstatter tipsene med fastlegen din. Men det skader neppe prve dem, og gjre dine egne erfaringer.

Del gjerne tipsene videre med dine venner, s flere fr glede av lkens vidunderlige pvirkning i hverdagen!

Denne videoen er litt kul.... ting du har gjort feil hele livet ;) Kanskje? Du kan jo se   


 

 

 

 

Sosial og emosjonell intelligens hos barn

 Barn og sosial intelligens 

Hvem vil ikke ha sosialt godt tilpassede barn? Det handler om hvordan foreldre takler flelsene til barna. Hvordan skal du hindre at barnet ditt blir mobbet eller blir en mobber? Empati er et viktig nkkelord. Den kjente barnepsykologen Magne Raundalen har sagt at empati er det frste vi m f utviklet i et barn. S fikk han sprsml fra idrettsledere som lurte p om ikke selvtillit var mer grunnleggende. Da svarte han: Nei! Jeg har sett mange psykopater med god selvtillit. Nemlig! Det er DET de har, men ikke evnen til sette seg flelsesmessig inn i et annet menneskes situasjon. De kan godt vite at de skader noen, men de bryr seg ikke, eller i verste fall, liker det. Det sier litt mer om hva psykopati er og hvorfor det har ftt en ny og mer beskrivende betegnelse : Antisosial personlighetsforstyrrelse.  - Med andre ord spiller rekkeflgen en stor rolle. Barn med empati vil ogs f selvtillit, men det kommer ogs an p hvordan det blir behandlet. Det er uansett det aller viktigste f et barn til ha medflelse med andre slik at det plage noen kort og godt ikke er aktuelt for dem.

Jeg vil gjerne dele en fin artikkel jeg kom over p Kvinneguiden. Den handler om barns sosiale intelligens. Husk ogs at det er grunnleggende lre barn at alle mennesker er like mye verdt, uansett, og at INGEN har rett til trkke p andre.  Hvis ALLE kunne lre barnet sitt det, s ville verden etterhvert bli et bedre sted leve.  - Se nedenfor p artikkelen om barns emosjonelle intelligens. 

 Sjekk om barnet ditt har emosjonell intelligens

Barn med hy EQ har en egen evne til bli godt likt, de er sosiale og omgjengelige. Her er flere kjennetegn.


EQ: Barn med hy EQ har sosial kompetanse, evner til samarbeide med andre og til regulere egne flelser. Foto: Thinkstock

 Mange er opptatt av om barnet har hy IQ. Men minst like viktig er det at barnet har hy EQ.

Noen mennesker har en egen evne til bli godt likt, de er sosiale og omgjengelige.

Mentalt kompass

Hy emosjonell intelligens innebrer en god evne til oppdage, tolke og forst egne og andres tanker og flelser. Det fungerer som et slags "mentalt kompass".  Dette gir barnet bedre sosial kompetanse, evner til samarbeide med andre, samt en bedret evne til regulere egne flelser.

- Emosjonell intelligens er trolig en kapasitet som opparbeides de frste rene i livet. Vi vet at en trygg relasjon til foreldrene har stor betydning for utviklingen av barns sosiale evner, sier psykolog Kjersti Hildonen til Foreldre.no

Hun jobber i Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne og forteller at barn og voksne med lavere emosjonell intelligens typisk strever mer med forst og fortolke bde egne og andres flelser.

En del misforstr andres intensjoner og kan i strre grad fortolke disse negativt. Mange strever ogs med forst sammenhengen mellom handlinger og flelser og regulering av egne flelser. De kan ogs ha vansker med sette ord p flelsene sine.

  BLID OG GLAD 
Noen mennesker har en helt egen evne til bli godt likt, de er sosiale og omgjengelige. Foto: Thinkstock
 
psykolog kjersti hildonen  PSYKOLOG: Kjersti Hildonen. Foto: privat

Kjennetegn p emosjonell intelligens

  • god selvflelse
  • kontakt med flelse sine
  • selvstendig
  • tr vise hva han/hun mener
  • gode relasjoner til andre
  • empatisk
  • hndterer stress og impulser
  • fleksibel
  • lsningsorientert
  • optimistisk
  • god balanse i livet                                                                                                                                                                 Kilde: Louise Mebius, Inspiro EQ Consultant     Trygghet og omsorg Om barnet ditt er innesluttet og trives best i sitt eget selskap, er det mye du kan gjre for hjelpe barnet til bli mer sosial. Du kan selv styrke ditt barns emosjonelle intelligens. Blir barn mtt med kjrlighet i form av trygghet, omsorg, kos og forstelse, s er mye gjort.
 

- Det meste barna lrer, lrer de gjennom relasjonene til sine nrmeste. Dette betyr at mten foreldrene mter barn ogs har betydning for utviklingen av barns emosjonelle intelligens, fastslr psykolog Kjersti Hildonen.

- Begynn gjerne med prate med barna dine om hva empati er. Det er viktig at de tidlig lrer seg sette seg inn i en annens perspektiv, sier Louise Mebius.   Hun har spesialisert seg p opptrening av sosiale ferdigheter og jobber til daglig hos Inspiro EQ Consulting der hun veileder bedrifter innen lederskap, teamutvikling og coaching. Louise Mebius mener sosial kompetanse er noe av det viktigste en person kan ha i livet og at vi som foreldre br starte opplringen i tidlig alder.

Hun understreker ogs viktigheten av at barnet er bevisst sine egne flelser og mener du gjr lurt i oppmuntre dine barn til kjenne etter hvordan de fler seg og forske uttrykke sine flelser.

Bekrefte barnets flelser

Det er ekstremt viktig at foreldre bekrefter sine barns flelser.  

- Sier du "det er ok at du er sint n, jeg forstr at det er tft for seg", kan du hjelpe barnet med komme ut av tilstanden fortere enn om vi sier "n m du slutte grte, det var ikke s farlig", sier Louise Mebius til Foreldre.no

oppdragelse,barn,sosial intelligens,smarte barn,vennskap                                             SURPOMP: Om barnet ditt er innesluttet er det mye du kan gjre for hjelpe barnet til bli mer sosial. Foto: Thinkstock
Psykolog Kjersti Hildonen mener foreldre br vise flelsesmessig tilgjengelighet for barnet, ut fra nske om forst hva barnet tenker og fler, ikke hva foreldre vil de skal tenke og fle. Det bli lyttet til og forsttt gjr at barnet lettere roer seg ned flelsesmessig.

Eksempelvis blir mange barn bare mer frustrerte hvis forelderen sier at de ikke har grunn til grte.   Nr barnet er sint, frustrert eller sutrete, kan en del foreldre fle behov for skyve barnet unna, ignorere, avlede, "trylle bort" eller kile. Noen kan ogs gjre narr av barnet som er trassig. Ofte stresser flelsene barnet uttrykker oss veldig - barnets atferd kan ogs provosere oss. Hvis barnet derimot fr en opplevelse av bli tlt, ogs nr "de er p sitt verste", s blir ofte disse vanskelige flelsene lettere hndtere for barnet bde n og p egen hnd senere.

- Mtes barn med forstelse og hjelp til hndtering av flelser, s styrker dette barnets emosjonelle intelligens, fastslr Kjersti Hildonen.

Foreldre er rollemodeller

En del foreldre strever med skille mellom egne og barnets flelser, nr de selv eller barnet er flelsesmessig opprrt. Hvis forelderen er overveldet av egne flelser, kan barn oppleve at det ikke er "plass" til deres flelser. Barn som jevnlig hrer utsagn som: "Du har ingen grunn til bli sint for det" og "Bestemor blir lei seg hvis du..", kan lre at det er noe feil med egne flelser og at de ikke "har lov" til ha disse flelsene. En del vokser opp med skyldflelse nr de kjenner p egne flelser.

Foreldre er hele tiden rollemodeller for barnet sitt.

- Dette gjelder vel s mye hvordan de voksne er mot andre voksne. Det er ogs lurt vre bevisst ditt eget kroppssprk og ansiktsuttrykk, rder psykologen.

God selvflelse  

Emosjonell intelligens innebrer at barnet har god selvflelse, at det er fornyd med seg selv og kan akseptere sine feil og mangler. Som foreldre kan vi hjelpe vre barn med f en sterk selvflelse gjennom bekrefte barnet for hvem han/ hun er, mer enn for hvor flink han/ hun er. 

- Om vi bare bekrefter barnets prestasjoner som for eksempel i fotball og konkurranser, kan barnet lett tro at han/ hun m vre veldig flink for at foreldrene skal vre fornyde og glade. Dette styrker kun selvtilliten, ikke selvflelsen, forklarer Louise Mebius til Foreldre.no

Gjennom oppmuntre og bekrefte hvilket fint menneske barnet er, styrker vi selvflelsen mer enn selvtilliten.

- Sier du "for en god venn du er, eller s fint av deg at du hjalp vennen din som hadde sltt seg", bidrar du til at barnet blir trygg p seg selv. Det er et stort ansvar oppdra barn og vi voksne er ikke feilfrie, sier Louise Mebius.

Ferie i Anfi Del Mar ? Tilgjengelig 2 soveromsleilighet i uke 7

BESTILL NYDELIG LEILIGHET ALLEREDE N FOR 2017! UKE 7! Vi kan ikke bruke den pga feil datoer for min ferie! 

UKE 7 mandag  13.februar til og med mandag 20.februar i 2017 er  en NYDELIG 2-soveromsleilighet LEDIG! Passer utmerket for 2 par eller en familie med 2 voksne og 2-4 barn.   

Bestill N for neste r, for da har du god tid til finne billigst mulige flybilletter. 

Leiligheten er i luksusanlegget  Anfi Del Mar, Arguineguin, Gran Canaria - plass til 6 personer.

2 soverom med hvert sitt bad, stor stue/ kjkken med oppvaskmaskin og terrasse. Det er ogs to ekstra soveplasser i stuen.  Leiligheten er p ca 100 kvadrat og ligger sentralt til p anlegget.

Ta kontakt snarest for mer informasjon  p mail til   lektorine@gmail.com 

Her er noen bilder   Det er deilig, hvit sand, importert fra Karibien p stranden. Det er ogs masse aktiviteter der :) Treningsstudio, shuffleboard, boccia og MYE MER!  Meld ifra om du har lyst p en fantastisk ferie!

   

    

  


 

 

  
 

    

Dramatisk kning av ME - hva kommer dette av?

  Klikk for nydelig mineralsminke    Nydelig Bare skin sett
Diagnosen ME rammer svrt mange unge, helt ned i 10-rsalderen.  

Det er hele FEM ganger s mange i dag som i 2008.                               http://www.nrk.no/norge/fem-ganger-sa-mange-me-diagnoser-som-i-2008-1.12422139

Mange er s syke at de m ligge p et mrkt og isolert rom hele dgnet, fordi de verken orker lys eller lyd.

Hva kommer dette av?

Er det forventningspresset i samfunnet? At alle skal vre 100% perfekte? Tolererer vi ikke at folk er forskjellige lenger?

Selv tenker jeg at det ogs henger sammen med stadig lavere toleranse for forskjellighet. Det er vanskelig skille seg ut p noen mte, og sortering av mennesker pgr for fullt. At alle barn liksom fr like muligheter samme type skole og klasser, m jo sies vre tidenes blff. Barn er forskjellige og har forskjellige behov. Hvorfor skulle det vre s ille g i en spesialtilpasset klasse for et eller annet? Er man mindre verdt da? Selvsagt ikke, men samfunnet har lagt opp til en tankegang som sier at vi skal P DD OG LIV ha alle innenfor A4-skolen, og de fleste burde begynne forst at det fungerer drlig for alle andre enn gjennomsnittselever. 

Noen linker som har med ME gjre:

http://me-foreningen.com/meforeningen/?page_id=292       http://reverse-therapy.no/firststep

Videregende skole- Studiespesialisering eller "bare" yrkesfag....

Jeg leste om en jente som studerte medisin og som hadde blitt kjreste med en gutt som var elektriker. Noen spurte hva kjresten hennes drev med, og hun sa at han "bare" var elektriker.  Hva i huleste er det for slags holdning? Trenger vi ikke alle yrker? Hva skal legen gjre om strmmen kortslutter eller bilen gr i stykker?  Hva skal advokaten gjre nr doen er tett?

Det har blitt et altfor stort fokus p akademiske studier, noe som skader de som har mer praktiske anlegg. Vi m f mer fokus p yrkesfag og de mulighetene de gir, og jeg hper ogs at yrkesfag fr mer fokus p egne fag og mindre p tradisjonelle skolefag.  Hvorfor skal en elektriker kunne analysere dikt? Blir han eller hun en bedre elektriker da? Jeg m si at jeg gir blaffen i om elektrikeren vi har som skal legge opp strmmen i kjelleren vr kan analysere dikt eller ikke. Det som er viktig for meg, er at han h\kan jobben sin og at det ikke blir brann i det elektriske anlegget s fort han er ute av dra.

Vi m f tilbake respekten for annerledeshet og i tillegg lfte frem yrkesfagene. Hva tror dere om bakgrunnsfaktorer for ME og om dette med yrkesfag?                                        Skriv gjerne hva du mener nedenfor.   Ha en herlig dag! :)   

Drlig sel(v)bilde.....

     eller drlig selvbilde....  
N har jeg lest s utrolig mange blogginnlegg fra mennesker som tror at de er s mye mindre verdt enn alle andre og ikke fler seg pene nok. Hvorfor har det blitt snn i samfunnet vrt at s mange verdsetter andre, og seg selv etter utseendet?

Jeg skulle virkelig nske at alle barn hadde blitt "hjernevasket" i en eneste ting, nemlig likeverd, alt alle er like mye verdt uansett hvordan de ser ut eller hva det mtte vre! Da hadde ingen ftt angst for at de ikke var bra nok! Det vanvittige utseendepresset vi har i vrt samfunn lager jo store problemer hos altfor mange! Det hjelper  omgs folk som ikke er s dmmesyke og kritiske. Husk ogs p at det ikke alltid er en fordel vre blendende vakker. Mange som er det, blir overlegne og blrete og tror tvert imot at de er bedre enn de som ser mer vanlige ut. Noen tler rett og slett ikke ha et godt utseende. De har ikke ryggrad og karakter til bre det. De som ikke legger vekt p utseendet til folk, men har andre verdier, er ofte hyggeligere vre sammen med. Kanskje du skulle f deg noen nye venner ogs- noen som setter pris p deg for den du er uansett hvordan du ser ut? Det er vel ikke utseendet man setter pris p hos sine venner, det er hvordan de er som mennesker, om de bryr seg om folk, og ikke med! Hvem vil vre sammen med en smellvakker blre som har nok med seg selv og ikke bryr seg om andre? 

Nei, vr den du er og tenk mer p hva du kan glede andre med. Da vil du mte smil og hyggelige mennesker, og det er det du trenger- ikke folk som rangerer deg etter utseendet ditt. Du er da mer enn pen nok, s det er ikke det som mangler, men derimot vissheten om at du er enormt mye verdt uansett hvordan du ser ut, om du er vakker, noks vanlig eller har et utseende som du ikke liker, men kanskje andre liker det og liker deg? Tenk over det, for det er det du er! En flott og herlig person med uendelig verdi. Ingen kan erstatte deg! Det er definitivt ikke utseendet ditt som andre setter pris p selv om man gjerne tror det selv. Det er en helt syk fokusering p utseende og kropp i vrt samfunn. Vi m fokusere mer p hva vi kan gjre for hverandre og glede andre med. 

Da jeg var barn, hadde vi minnebker, og der skrev mange forskjellige dikt og visdomsord. En av dem husker jeg godt: Den strste glede du kan ha, det er gjre andre glad. - Da blir du ogs gladere selv. Gjr du noen glad, s er ikke utseendet det som er viktig. Tenk p hva som gjr deg glad? Er det f besk av en smellvakker venninne, eller en venninne som bryr seg om deg?

Jeg nsker deg alt godt og hper at du snarest mulig innser hvor utrolig mye verdt du er!  :) 

S en sangtekst fra min barndom:

Smil og vr glad for hver dag som gr. S skal du se hvor mange venner du fr. Selv om du glemmer at en og en er to, s m du aldri glemme vre snill og god!

- og s ler vi litt, folkens! Det gjelder ha sansen for huMOR :) Det sprer enormt med glede :) 

    

    
    

   
 

    

        

                                                        Klikk her for solbrun hud hele ret     Klikk for nydelig mineralsminke  

Hundebilder #hunder Lhasa Apso

video:bilde 042  

LHASA APSO 

En stor hund i en LITEN kropp! Herlige voffser med stor sjarme. 

Fordeler: De ryter ikke, og er derfor veldig allergivennlige, selv om man aldri kan garantere noe mht dette. De er veldig glade i g turer, men de er ogs fornyde med lite, bare de fr nok kos og omsorg. 

Ulemper: De er varselhunder og trenger nok litt tid til venne seg til ikke bjeffe nr de er alene. Dette kan man trene p mens de er sm. G fra dem i kort tid av gangen, kom tilbake og gjenta dette til du er trygg p at valpen kan vre alene uten bjeffe nr du er borte. 

 

Kosehunder: De er "r" p digge kos. :)  De er svrt utholdende og kan tle veldig lange turer. Vr frste Lhasa Apso, Tequila, var med over Besseggen.  

 

Hun l p en bag om natten og dagen etter var det flere cm med sand p baggen. Det var det hun hadde samlet opp i pelsen sin p turen over Besseggen :) 

Vi har n ekteparet Sweets, dvs lille, nusselige og ste Freia Melkerull som er datter av Tequila fra hennes siste kull. S kjpte vi Candy i Sverige (Stings Ice Candy het han da vi kjpte ham, og vi beholdt navnet Candy siden det passet med Freia Melkerull)

Han er en helt utrolig nydelig gutt som er "Kongen av kos" :)  

 

De er gift og har ftt flere valper. Under ser dere valper fra Freia Melkerull og Candy, og noen av Freias ssken. Dere kan se forskjell p dem ved at Tequilas valper har lys (hvit)grunnfarge, mens Freia og Candys valper er mrkere.

 

Her er Cherry, Storesster til Freia Melkerull

 

Ved siden av er HONNING    N heter hun Chanel og bor i Ski

Xocai                Carmello       Candy og Freia      
    

 Lille Freia Melkerull som baby

  P bildet ved siden av er Freia Melkerull og Candy bare 4 mneder gamle. 

Til venstre er lille Freia Melkerull en liten baby p 4 uker. Ikke s rart at hun(d) fikk det navnet, kanskje? Hun var jo st og nusselig som en sjokolade :) 


  

Snickers                                        Caramello 

Chanel - Fra Freias siste fdsel

 Her er lille Smash fra Freia og Candys andre kull.   Her er en link til nettsiden hvor alle valpene er presentert 

http://heisveis.net/valper/index.asp?fnc=kontakt&hundID=75

Her er en liten film med Candy og Freia Melkerull p tur rundt hytta

ki0a3GIyRWc 

Hjernevask eller sosial pvirkning?

HJERNEVASK eller SOSIAL PVIRKNING ? -       
Det er mye snakk om hjernevask og hvem som er det. Ulike grupper beskylder andre for drive hjernevask. Noen har nok ogs rett. Hva har gtt galt nr noen fester bomber til kroppen for drepe andre og seg selv? Hva har gtt galt nr man har en ekstrem intoleranse for andre og ogs hat?

Hva er forskjellen p sosial pvirkning og hjernevask?

Alle blir pvirket av sine omgivelser, familie, venner og skole. Det kan ogs vre de samme holdningene man mter p alle arenaer. Men nr kan vi snakke om hjernevask?

Hjernevask er det folkelige navnet p ulike teknikker som tas i bruk for systematisk og massiv psykologisk kontroll av den totalt invaderende sorten, hvor personen ikke bare skal endre grunnleggende holdninger og oppfatninger, men ogs slutte tenke selvstendig, slutte stille sprsml og la seg fullstendig overstyre, forteller forsker Pl Johan Karlsen ved Universitetet i Troms (UiT)

 
Hjernevask handler om at du blir passivisert mentalt og gjr det du blir bedt om uten sprsml. Jobben din blir tilfredsstille lederen eller gruppens behov. Din eneste oppgave er tjene og forsvare lederen. Den andres ord er sannheten. Du er blitt en mental fange, en underordnet slave, iflge Karlsen.

Hjernevask p sett og vis er det omvendte av brainstorming, mener forskeren.

- Du slutter reflektere over alternativer og slutter se ting fra flere sider. I stedet spr du om hvordan vil han at jeg skal oppfre meg n? Hva vil gjre han sint? Hva vil gjre han glad?

Ut ifra dette, kan man stille sprsmlet om man kan hjernevaskes til alt.    
I prinsippet kan man det, men det er ogs helt avhengig av kontrollmekanismene. Er det noen forskjell p dem som er i et milj hvor alle motforestillinger blir mtt med alt fra latterliggjring og spott, til straff og sosial utestengelse i forhold til om man rett og slett ikke mter eller blir utsatt for andre syn?

Det er grunn til se at dette likevel er store forskjeller. Hvis man ikke mter andre syn i det hele tatt, s blir man ikke trent til reflektere. Resultatet kan bli at man er sterkt ensrettet og det blir vanskeligere stille sprsml jo lengre man har levd i det. Hvor skadelig det er, kommer nok an p hva man lrer. Hvis man lres opp til hat mot andre, s kan det f store konsekvenser senere. Det kan riktignok vre en sterk samhrighetsflelse ha samme syn p alt i en familie eller samfunn. S lenge man ikke mter folk som har et annet syn, s kan man nok leve og ha det ganske bra. Problemet oppstr om en eller flere personer i familien eller samfunnet begynner stille kritiske sprsml. Dersom dette blir sltt hardt ned p, er sjansen til at man enten m bryte helt ut eller bare innfinne seg med det likevel, stor. Noen kan da leve i et hjernevaskmilj uten egentlig vre det selv, men ikke vge bryte ut. Andre bare dilter med og vger ikke tenke kritisk i det hele tatt.

De fleste forbinder det med diverse religise sekter og grupperinger som fr medlemmene til gjre ting som de aldri hadde gjort ellers. Det er nok ogs i stor grad riktig. Men det er ogs mange som generaliserer det til gjelde alle religise, gjerne p bakgrunn av det vi har sett av islamistiske grupper som sprenger andre og seg selv i luften, driver kniv- og bildrap p jder eller skyter slik han som skjt mor og far til fire jdiske barn under 11 r som ble fortvilte vitner til det brutale drapet p foreldrene i bilen deres.

Det er vel ogs grunn til se at det er litt flytende grenser mellom sosial pvirkning og hjernevask. Noen som er hjernevasket kan ogs komme til ta avstand s fort de fr kontakt med andre syn. Det kommer helt an p hva de er oppdratt til og hvordan. Det er mindre sjanse for bryte ut dersom man har blitt oppdratt med kjrlighet, nesten uansett hva man er opplrt til tro. Det kan ogs fre til at man er s lojal innad at alle kritiske stemmer blir undertrykket. I noen grupper kan man ogs ha en felles fiende som ogs kan virke samlende for familien eller gruppen. Noen blir straffet eller latterliggjort for komme med kritiske sprsml selv om hovedvekten av oppdragelsen kan ha vrt med kjrlighet. Det gjr det enda vanskeligere bryte ut.

Andre som har blitt utsatt for sosial pvirkning eller hjernevask uten direkte bli straffet for stille kritiske sprsml, kan ogs bli hatske til andre fordi de selv tror at de har ftt sannheten fordi de har hrt noe om hva andre tror, men ikke vil tro p det selv. Det er sjelden de har hrt noe annet enn gruppens syn p hva andre tror, eller hva de tror at de tror p.

Hjernevask i skolen?

Jeg vil her nevne en del forhold som jeg selv har opplevd, og pstr ikke at dette gjelder generelt i norsk skole. Det kan likevel hende at det samme skjer flere steder.

Det er grunn til stille sprsml om hva mange lrer p skolen for tiden, om de egentlig blir opplrt til vre kritiske, men heller ta ukritisk avstand til enkelte ting. Selv har jeg sett sterke trekk av voldsom pvirkning til ekstrem ateisme med argumenter som har bakgrunn i inkompetanse om det man lrer elevene ta avstand fra. Det blir ogs i stor grad brukt latterliggjring nr det snakkes om religion, og da srlig Bibelens religioner samt sekterisme og nyreligisitet/New Age. Islam blir ikke i den grad latterliggjort, men behandles ofte p en annen mte, med bagatelliseringer av hendelser og fortielser av andre fakta.

Da kan man i hyeste grad snakke om pvirkning som grenser til hjernevask nr for eksempel latterliggjring og falske pstander blir brukt som virkemiddel.

Vi skal her se p en del pstander som enkelte ateistiske lrere har lett for servere til elevene.

  1. Det er en populr pstand som blir hevdet, og som er feil, og det er at det er en motsetning mellom Bibelen og vitenskapen. P bakgrunn av den pstanden, vil f elever ta avstand fra vitenskapen og da vrake Bibelen. Denne motsetningen er falsk, fordi det er to ulike ting og man gr ut ifra at Bibelen skal leses bokstavelig.
  2. En del lrere omtaler Bibelen som om den var en psttt naturfagsbok. Den er noe ganske annet. Bibelen er alts ikke ment vre en naturfagsbok, men den skal lre oss hvordan vi br leve for at vi selv og vre medmennesker skal ha et godt liv. Jdenes tradisjon er for det meste lese Bibelen p den mten. Det blir alltid stilt sprsml om hva man kan lre av de forskjellige historiene. Det finnes nok jder som leser skriften bokstavelig, men det er ikke s vanlig. Det er mer vanlig blant kristne lese Bibelen mer bokstavelig, men ogs de fleste kristne leser den mer slik jdene leser den. Man leser for lre om livet og hvordan man skal vre mot andre.
  3. Det blir ogs psttt av en del ateister at Bibelen er en eventyrbok. Det beviser mer enn noe at de ikke vet hva Bibelen er. Hvis vi tar med Det Nye testamente (27 bker) s er det til sammen 66 forskjellige bker som forteller ulike ting. Noe er ren historie, noe er salmer og lovprisning av Gud, en bok er kjrlighetserklringer til en kvinne, noe er lover og regler, noe er historie med trosinnhold, noe er fortellinger og lignelser som skal f oss til lre vre gode mennesker, og noe er profetier, klagesanger, formaninger, ordsprk og kloke ord, brev og gode nyheter. Det er meningslst kalle hele denne samlingen for eventyr, for da har man ikke forsttt noe som helst. Det er forholdsvis lite i Bibelen man utfordres til tro p. Det er s mye som egentlig bare handler om det vre menneske p flere mter. stille Bibelen opp som en motsats til vitenskap, er rett og slett tull og propaganda for f elever til ta avstand fra all religion generelt ved indoktrineres til tro at det er bare overtro/usant og irrelevant.
  4. S fr man ogs servert pstanden om at det er religion som er rsak til all elendighet i verden. Det er ogs en dry pstand som ikke holder vann. Selv om det har foregtt mange kriger i religioners navn, s m man ogs se p hva de forskjellige religionene lrer og om tilhengerne har gtt mot den eller om de har hatt den i ryggen (som inspirasjon). Dessuten er det heller ikke religioner som har skapt mest lidelse og kriger. Det er politiske ideologier, ikke minst kommunismen som tar kaka her. Stalin var ikke religis og ansvarlig for dden for rundt 60 millioner mennesker, Mao (heller ikke religis) for omtrent det samme, Pol Pot (ikke religis) drepte sine egne innbyggere som var hyt utdannet p bestialske mter. Hitler (nasjonalsosialist/nazist) var heller ikke kristen som mange tror, men misbrukte religion i sin rtne kamp. Slagordet Gott mit uns (Gud med oss) skulle f folk til tro at det var en god kamp. Han hadde riktignok stor sttte i den muslimske Stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al Husseini som hadde samme ml som Hitler, nemlig utryddelsen av jdene. Dette er en historisk hendelse som ikke er nevnt i skolebker for ikke stte enkelte religise. Det er like fullt et historisk faktum.  

      
Hvis man virkelig tror at ved utrydde religion fr fred i verden, s er man ganske naiv. Det er mye som tyder p at mennesker, uten noen gud, uansett ville finne noe annet krangle om.  Historien har vist oss det i forbindelse med politiske ideologier. Dessuten er det en dry pstand at det er religion som skaper krig. De fleste religioner i dag er fredelige, men med noen unntak. Snn er det med politiske ideologier ogs. Noen har ikke tradisjon for massakrere andre mennesker, men andre har gjort det i stor skala.

Beskyttelse mot hjernevask?    Tilbake til forsker Pl Johan Karlsen: Han sier ogs flgende:

Det ser ogs ut til at vi har ulik grad av mentalt forsvarsverk, sosialt ?immunforsvar?. For den som hjernevaskes, kan det vre et pluss ikke lenger kjenne tvil. Tvil er foruroligende, krever mye av kapasiteten din, skaper bekymringer, forklarer forskeren.

Om mange nok utsettes for ekstrem nok miljpvirkning over lang nok tid, ker sannsynligheten for at en stor andel vil g hele veien til grusomme handlinger. Den veien kan vre ganske kort.

Vi finner mange eksempler i historien, for eksempel japanske selvmordsbombere og tyske nazister under 2. verdenskrig . Samtidig er egeninteressen sterk hos de fleste. Det koster mye oppgi seg selv helt.

M mrnes

Pl Johan Karlsen:  

Hjernevasking tar tid, det forutsetter en mrningsprosess, iflge Karlsen.

Omgivelsene m kontrolleres. Du m helst isoleres over tid fra alle andre enn de som skal indoktrinere. Deretter utsettes du for kende grad av sosial pvirkning, hvor egne forsvarsverk gradvis bryter sammen.

Rusmidler, karismatiske taler og suggerende musikk og visuelle effekter kan ogs bli brukt for bryte ned.

Sm, uskyldige foresprsler leder gradvis til mer ekstreme krav. Gjennom systematisk bruk av belnning og trusler og straff, utsettes du etter hvert for et voldsomt gruppepress.

Du pvirkes til tvile p alle andre enn gruppa og gruppelederen, inklusive egen dmmekraft. Resten av verden er n blitt ?utgruppa?, som man ser ned p, synes synd p og ikke stoler p.

- Normalt sett tester vi egen dmmekraft i ett sett. Nr noen fornrmer eller krenker oss, tar vi det gjerne opp med venner eller familie. Vi fr sttte for vr oppfatning av hva som er riktig og galt: ?Ja, han oppfrte seg drlig?. ?Ja, du har all grunn til vre oppgitt?. Den som hjernevaskes, har mistet denne muligheten til realitetstesting, forteller Karlsen.

Man har ogs blitt trent opp til mistenke andre og til avvise motforestillingene deres. Det er paradoksalt nok som om du tror de andre (familie, tidligere venner) vil prve hjernevaske deg.

- Foregr hjernevask alltid i grupper eller kan det ogs skje mellom kun to personer?

- Faren for hjernevasking er til stede over alt hvor et individ bare tar til seg informasjon fra et begrenset antall kilder. Men faren ser ut til ke om flere individer isolerer seg og utvikler seg til et totalitrt hierarki.

- Vi ser det i en del sekter og terroristbevegelser. Det har ogs skjedd ved kapringer og kidnapping. Det finnes eksempler der flypassasjerene har samlet inn penger til advokathjelp til flykaprerne, forklarer Karlsen.

I parforhold og familier

Hjernevasking kan ogs skje i parforhold og i familier. Et kjent eksempel er familien Fritzl i sterrike, der faren holdt datteren og deres felles barn fanget i kjelleren i 24 r. Han brukte vold og trusler mot sine fanger, som ikke hadde kontakt med noen andre enn sin vokter.

- Er barn spesielt utsatt for hjernevasking?

- Ubalansen i styrkeforholdet blir spesielt sterkt nr barn utsettes, og konsekvensene i ettertid desto mer alvorlige. Hjernevask kan pfre langvarig psykologisk skade enten man er barn eller voksen, forteller Karlsen.

Nr tyranniet faller og verdensbildet rakner, str offeret srbar tilbake. Verden har p sett og vis gtt i grus og m bygges opp igjen. Man trenger et sterkt nettverk rundt seg, og masse tid, masse tlmodighet. Avhoppere fra sekter tilbys blant annet avprogrammering som behandling.

- Det hres jo nesten like ille ut som hjernevasking. Det dreier seg om flere dagers intensiv behandling for befri den hjernevaskede fra ptvungne forestillinger. Deretter venter mange mneder med rehabilitering, sier Karlsen.

Ikke totalt kontroll

- Hvor god kontroll har man egentlig over en person som er hjernevasket?

- Hjernevasken sitter ikke alltid s dypt. Det skal ikke alltid s mye til fr et menneske begynner tenke annerledes. Det kan vre noe som blir sagt, noe som hender. At du ser at lederen tar feil, at lederens krav har negative konsekvenser for gruppen, sier Karlsen.

Under Korea-krigen ble en del amerikanske krigsfanger utsatt for ekstrem indoktrinering og endte opp med ta parti med kommunistene. Krigsfangene gjorde ikke store forsk p rmme, og de viste stor lydighet mens de var der. Men virkningen var ikke langvarig: Da de slapp fri, varte det ikke lenger fr holdningene deres endret seg og de fleste ble sterke antikommunister.

Pvirkning versus hjernevask

- Er skolen en form for hjernevasking av barn og ungdom?

- Noen kan nok litt flsete kalle all skolegang for hjernevasking. Men det blir det samme som si at all sosial pvirkning er hjernevasking, mener Karlsen.

- Barn vokser gjennom sosial pvirkning. Hjernevask er det omvendte, slutte stille sprsml og komme med motforestillinger.

Det samme gjelder forholdet mellom foreldre og barn. Det gr klare grenser mellom pvirkning og hjernevasking.

- En del av foreldrejobben er vre sjef og sette grenser. Det vil vre en feilslutning kalle all pvirkning fra foreldrene for hjernevask, mener forskeren.

- Den forelderen som hjernevasker, overkjrer totalt sine barn og hindrer mental og sosial vekst. Barnet isoleres, fr ikke leke med andre barn og fr ikke utforske. De straffes for det. De fr ikke vre seg selv som individer. De er til for foreldrene, for tilfredsstille deres krav og forventninger. Slike barn utsettes for omsorgssvikt, avslutter Pl Johan Karlsen.

Da kan man vel viderefre det til grupper som blir utsatt for hjernevask: De overkjres ogs og fr ikke stille sprsml, forske og utfordre, men straffes p en eller annen mte for gjre det. Det trenger ikke vre fysisk straff, men  miste venner, familie og omgangskrets er vanskelig nok for de fleste.    

Kristne syrere drapstruet

Nattpne barnehager og depresjon

Jeg leste nettopp et innlegg fra en gutt p 17 r som var s lei av deprimerte ungdommer og f hre hvor vondt noen hadde det. Han mente at det var nesten "populrt"   vre deprimert.  - Hva skal man si til dette? I enkelte tilfeller kan ha nok ha rett, og at noen muligens definerer seg som deprimerte for f mer oppmerksomhet.  Men hvis det er DET de trenger, og at det definere seg som deprimert er mten f det p? Jeg tenker at det er noe mer grunnleggende som frer til at en ungdom blir deprimert.

Jeg tror ikke greia er skylde p ungdommer i utgangspunktet. For de fleste ligger rsakene dypere enn at de bare kan "skjerpe seg", slik gutten p 17 mente. Det kan hende at noen kan det, men det blir uansett feil generalisere alle som er deprimerte. 

Det er noe sykt i samfunnet vrt. Det er ikke politisk korrekt si det, men mange barn fr ikke den kontakten med sine foreldre som de faktisk trenger nr de er sm. Sm barn trenger kjrlighet, trygghet og nrhet med sine foreldre og en faktor som ikke blir tatt hensyn til er TID. Det har blitt s utrolig viktig at sm barn kommer i barnehage nr de er 1 r gamle. Det er ikke noe feil med barnehage og i noen tilfeller m barn i barnehage nr de er s sm kanskje fordi de ha en aleneforsrger som m ut i jobb. 

N har de rdgrnne partiene i Oslo bestemt at Oslo skal f nattpne barnehager. Det er ikke til barnas beste. Hva skjer da nr dagen kommer? Skal barnet vre i barnehagen da ogs, fordi mor eller far m sove? Samfunnet er ikke tilpasset barna, det er omvendt. Alt gr p bekostning av barna. De m greie seg uten mamma og pappa. Dette fr vi igjen om noen r, og mange flere barn vil f det vondt psykisk. Dette er heller ikke politisk korrekt si.  

Men jeg sier det likevel.... sette en ettring i barnehage i mange timer hver dag, er IKKE til barnets beste. En ettring trenger sin mor og/eller far og da er ikke minst TID viktig. Det er viktigere at barnet kan leke litt alene hjemme mens mor eller far er der, enn bli sysselsatt av pedagoger som er fremmede for dem. For unng enhver misforstelse om frskolelrere - De har en fantastisk god pedagogisk utdanning og de aller fleste er kjempeflinke, gode og varme personer, men uansett hvor gode de er, s KAN DE IKKE erstatte mor og far. Mor og far er de personene som er mest genuint interessert i sitt barn og har den spesielle kjrligheten og bndet til barnet som en utenforstende ikke har. Det blikket, tonefallet og smilet som mor og far gir sitt barn nr barnet fr til noe nytt, eller nr de bare er sammen, skifter bleie eller hva det er, er unikt. Det er DET blikket og DET smilet som INGEN kan erstatte. Det er disse sm yeblikkene som betyr s mye for barnet og dens selvflelse og trygghet. 

Det er ogs enormt viktig for de sm barna vre maksimalt sammen med foreldrene da det er midt i tilknytningsfasen. Det er alvorlig forstyrre dette, og det kan p lang sikt fre til depresjoner. 

   Nr barnet fr s utrolig lite tid med sine foreldre, s blir mulighetene for disse yeblikkene ogs redusert til et minimum, ikke minst fordi mamma og/eller pappa er kjempeslitne etter jobb og har ikke det overskuddet til barnet sitt som de nsker. Ikke av vond vilje, men det blir ofte for tft og tidsklemma gjr dem til hverdags"vrak" uten at de klarer respondere p barna slik at de fler at de blir sett. Det er ogs feil generalisere foreldre, for mange ER faktisk veldig flinke p tross av stress og mas og lite tid. Likevel er det ikke til nekte for at altfor mange barn fr ALTFOR LITE tid sammen med sine foreldre.

  

N har jeg ikke snakket om foreldre som ikke fungerer, alts foreldre som selv har et problem, feks med rus, mishandling og psykiatri. Det sier seg selv at barn i slike forhold ikke har det bra. Men s kommer det "bermte" barnevernet og tar barnet vekk fra foreldrene, som om det lser alle problemer. Hva med sette inn mer sttte og hjelp til familien i stedet? Det burde heller vre noen i tillegg i hjemmet som kunne hjelpe dem enn sende et lite barn bort.  

Det vi uansett M ta p alvor, er at grunnlaget for hvordan et barn skal ha det som ungdom og voksne dannes i tidlige barner. Vi vet ikke alltid nyaktig som har gtt galt nr ungdom blir deprimerte, men det er rimelig sikkert at det ligger mye begravet i barnets sped- og smbarnstid. Lite kontakt med de nrmeste og kanskje ogs mer kjeft enn kos, er nok rsaker som ikke er s lett snakke om.  

   
Jeg har ogs mtt mange helt vanlige foreldre som kjefter mye p barna sine, noe som ikke gjr det bedre for noen av dem, tvert imot. Det er mulig sette grenser og fortelle barn om hvordan de skal oppfre seg enn kjefte p dem.  Jeg kommer tilbake til det i et senere innlegg. 

Ha en god dag! :) 

Nydelige #sunne oppskrifter

Frst en HERLIG GRNN SMOOTHIE

          
                                                                                                         Gojibr                                                                         Kakaonibs

Ingredienser:

1/2  avocado

1/2 grnt eple

6-7 klumper med frossen hakket spinat ( Du fr den i frysedisken p Rema 1000 - evt hakk opp og frys ned fersk spinat i klumper)

2 ss olivenolje

Appelsinjuice eller sukkerfri appelsinsaft til nsket konsistens.

 

Kjr alt i blenderen

 S pynter du med Kakaonibs       

og gojibr   (klikk p ordene " kakaonibs" og gojibr" og bestill)

BLBR og BANANis  

1 pose frosne blbr

ca 3 bananer

Noen drper STEVIA   (klikk p linken,dvs ordet STEVIA, og bestill)

Ca 2 dl melk  



Alt blandes i en blender/hurtigmixer mens brne fremdeles er frosne

Da blir det til kjempegod og SUNN is!

Du kan ogs lage is med andre br fra fryseren

Stpotetstappe

Denne var overraskende god

2 stpoteter

evt en liten lk

salt, pepper, meierismr                

 

Skrell stpotetene og del dem opp i biter.

Ha dem oppi kokende vann og kok dem til de er mre

Putt dem oppi hurtigmixeren. Krydre med salt og pepper og ca 2 SS meierismr

Kjr p FULL GUFFE til puren har blitt glatt og fin

Du KAN ogs hakke en liten lk som du har oppi puren. Gjr det som du nsker  .)

SUNNE Pannekaker uten mel!

Ca 3 ss havregryn (tilpass mengden etter s mye rre du trenger)

og ca 2 egg ( avhengig av hvor mye havregryn du skal ha)

og ca 2 dl melk og 1/4 ts stevia

Bland sammen og stek p middels varme

Kjempegode og sunne!  :)

 

 SUPERBRA SALATDRESSING anbefalt av Jamie Oliver Se videoen   Olivenolje-sitronsaft- salt og pepper- sennep 

Salatdressing med Jamie Oliver  

Kjrlighetssprkene- Forst og bli forsttt

Spesiell svart kjole

20% p Bubbleroom n!

eller romantisk blondekjole fra Cellbes



Hvorfor gr s mange forhold i stykker? Hvorfor tr ikke flere satse p en person?

Det er mange svar p dette,men jeg vil pst at det er altfor f som vet hva som skal til for bevare forholdet. Her har jeg samlet noen uttalelser fra eksperter.

Noen ting synes uansett vre sentrale for begge kjnn:

1) Vre raus med gode ord og ta det meste med godt humr. F mennesker liker ha noen rundt seg som bare klager og syter over ting som det ikke er noe gjre med.

2) Be om tilgivelse om man har gjort eller sagt noe som har sret den andre og s m man vre like flink til tilgi selv og LEGGE DET BAK SEG. Det betyr at man IKKE tar det opp i en senere anledning ELLER i middagsselskap hos tante.

3) Snakke pent om og tilpartneren s andre hrer det. Fortell gjerne andre hvor flink han/hun er til noe spesielt og at du er s glad for det. Med mindre partneren bestemt har sagt at du ikke skal gjre det, s er dette noe de aller fleste vil bli svrt glade for, og elske deg for.

4) Finne ut hva som er deres kjrlighetssprk og bruke dette aktivt. Se nedover i innlegget.

Jeg vil ogs anbefale (kanskje spesielt for gutter/menn) lese boken som ligger p denne bloggen. Det er p mange mter en lrebok i hvordan, srlig gutter/menn kan lykkes bedre ved tenke p en annen mte. Det er sikkert ogs ikkejdiske mensom ogs er veldig flinke og som allerede tenker og oppfrer seg p denne mten, men det kan da kanskje vre morsomt for dem f det bekreftet i denne boken, i tillegg til at det kanskje er mulig f nye ider?

Det er ikke s merkelig at jdedommen legger et spesielt ansvar p gutter/menn. Det er nemlig slik for de fleste jenter at de lettere vil elske en mann somtydelig setter pris p henne og viser henne kjrlighet enn nr en kvinne er like tydelig i forhold til en gutt/mann. Derfor gr jdiske ekteskap for det meste veldig bra og flere kvinner er lykkelige. Jdiske menn har generelt en utrolig bra oppdragelse nr det gjelder hvordan de skal behandle kvinner. De blir bde elsket og ret og nesten bret p gullstol. Selvsagt forekommer det unntak ogs hos dem, men dette er den vanligste oppdragelsen.Vi ser av statistikker at det er flest kvinner som bryter ut avikkejdiske ekteskap. Det m bety at de lettere blir frustrert over at de ikke blir elsket (nok?),eller at de ikke oppfatter at de blir det.

Boka p bloggen heter "Hyspenning Livsfare" , men les ferdig dette innlegget frst. Linken ligger nederst.

Her er det flere tips til hvordan forholdet skal vare, og til og med bli mye bedre etter hvert som tiden gr. Det er ikke noe vanskelig opptre som drmmekvinnen eller drmmemannen i en forelskelsesfase, men hva skjer nr den er over?

Se videre nedover siden om du nsker vite litt mer:

Er du usikker p om kjresten din virkelig elsker deg? Synes du han eller hun sier det for sjelden - de tre magiske ordene?


-Eller hvilke som helst andre ord som uttrykker en bekreftelse p at du er den ene og den rette?

Det kan ogs vre at partneren din "sier det", gang p gang. Men du fr det bare ikke med deg, fordi det blir sagt p et sprk du ikke forstr.

Kjresteparet Kari Hanne Bisgaard og Henning Kristiansen er med i den nye tv-serienBr de gifte seg. De flte at de hadde glidd fra hverandre. Men kanskje var problemet bare at de snakket forskjellige kjrlighetssprk da forelskelsen gikk over i hverdagskjrlighet.

Det er en kjensgjerning, iflge psykologene:

Tilfredsheten med gubben eller kjerringa har en tendens til synke med ra. Og det er synd. Et godt forhold ser nemlig ut til henge sammen med bde strre lykke og bedre helse.

Men n kommer forskerne med to positive nyheter: Det gr faktisk an gjre noe med skrumpende partrivsel. Og ? grepet krever minimalt med innsats.


Ny forskning antyder nemlig at en sju minutters skrivevelse hver fjerde mned kan gjre underverker.

Mindre fornyde

Eli Finkel fra Northwestern University og kollegaene hans fulgte 120 ektepar over to r. Hver fjerde mned mtte ektefellene gi en vurdering av tilfredshet, kjrlighet, intimitet, tillit, lidenskap og innsats i forholdet.

Dessuten skulle deltagerne oppsummere fakta om den siste strre krangelen de hadde hatt med makkeren.

Resultatene viste, som forskerne trodde, at tilfredsheten i forholdet sank i lpet av det frste ret. Men s til trikset:

I r to skulle ektefellene i halvparten av parene ogs bruke sju minutter p skrive annerledes om den siste krangelen. De skulle forske se den igjennom ynene til en nytral tredjepart som ville det beste for begge parter.

Stoppet utviklingen

Resultatene var temmelig oppsiktsvekkende: velsen eliminerte rett og slett hele nedgangen i parlykken.

- Effekten gjaldt ikke bare ekteskapelig tilfredshet, den dukket ogs opp i andre parprosesser ? som lidenskap og seksuell lyst, sier Finkel i en pressemelding fra Association for Psychological Science.

- Disse effektene viste seg uavhengig av om folk hadde vrt gift i en mned eller 50 r ? eller hvor som helst imellom.

Finkel ppeker at kvaliteten p forholdet antageligvis avgjr om man fr nyte godt av den spesielle ekteskapseffekten p lykke og helse.

- Det ha et hykvalitetsekteskap er en av de sterkeste pekepinnene for lykke og helse. Snn sett m det delta i en sjuminutters skrivevelse tre ganger i ret vre en av de beste investeringene gifte mennesker kan gjre.

- Mange par fr seg en aha-opplevelse nr jeg forteller dem om kjrlighetssprk, sier Frydis Lilledalen. Hun er psykolog, og en av samlivsekspertene i realityserienBr de gifte seg.

Kjrlighetens fem sprker en bok og en teori av samlivseksperten Gary Chapman. Han forsket p par, og kom fram til at det er fem mter man viser andre kjrlighet p:

  1. Fysisk nrhet (berring, kos, sex)
  2. Tid og oppmerksomhet ( vre fysisk og psykisk til stede)
  3. Verbal bekreftelse ( si "jeg elsker deg", gi komplimenter)
  4. Gaver(sm eller store oppmerksomheter som viser at du kjenner ham/henne godt)
  5. Tjenester( ta husarbeidet, gi massasje).

- Tenk hvor mange kjrlighetserklringer som gr tapt p veien, fordi mottakeren ikke skjnner at det nettopp er en kjrlighetserklring, sier psykolog Frydis Lilledalen.

- N mtte jeg virkelig tenke. Snn har jeg aldri sett p det fr, sa Henning Kristiansen da psykologen ba ham tippe hvilket kjrlighetssprk kjresten Kari Hanne foretrekker.

Det viste seg at de snakket forskjellige sprk.

Mens Henning trenger kyss og kos (fysisk nrhet) for fle seg elsket, opplever Kari Hanne tjenester og oppmerksomhet som de beste bekreftelsene p at Henning elsker henne. Med andre ord at han er villig til strekke seg litt for at hun skal ha det bra.

Brler "Jeg elsker deg!"

-Det er nok de frreste par som snakker hyt om hvordan de foretrekker bli bekreftet av hverandre, tror Lilledalen.

Hun har mtt par der begge stadig prver bekrefte hverandre, men uten at den andre opplever det.

Om man ikke forstr hverandres kjrlighetssprk, kan man nrmest brle "jeg elsker deg!" i munnen p hverandre uten at noen av partene fr det med seg.

- Da fler man at man har gitt og gitt uten f noe srlig tilbake, forklarer Lilledalen.

Det er lett bli mest opptatt av sitt eget kjrlighetssprk. Og av en eventuell mangel p bekreftelse p akkurat det sprket.

- Og s tar man gjerne for gitt at den beste mten vise sin kjrlighet p, er slik man selv foretrekker det, sier psykologen.

Men det er alts mange mter vise sin elsk p.



- Tenk hvor mange kjrlighetserklringer som gr tapt p veien, fordi mottakeren ikke skjnner at det nettopp er en kjrlighetserklring, sier hun.

For unng "snakke forbi hverandre", br par sette seg ned og prate om dette. De kan tippe p hverandres primre kjrlighetssprk, og tenke grundig gjennom hvordan de selv foretrekker bli bekreftet.

-Dette er jo ikke skummelt; bare en vinn-vinn-situasjon. Sjansen for at du vil fle deg mer elsket etterp er hyere, avslutter Frydis Lilledalen.

Link til frste kapittel av boka Hyspenning Livsfare



Et lite glimt fra helsevesenet!




En skjnn gammel dame ringer opp p sykehuset og spr litt forsiktig: Kan jeg f snakke med noen som kan fortelle meg hvordan det str til med en pasient?


Den som svarer er elskverdigheten selv og sier: Jeg skal med glede hjelpe deg, har du navn og romnummer til pasienten? Den gamle damen svarer med lav stemme: Jorun Finde, rom 302. Resepsjonisten svarer: Bare vent et lite yeblikk, s skal jeg g hre med de p avdelingen der. Etter noen f minutter kommer han tilbake og sier: Jeg har gode nyheter, sykepleieren fortalte nettopp at alt er bra med pasienten, blodtrykket er fint og alle verdier er normale, og overlegen Dr. Kjrstad sier at hun kan reise hjem imorgen. Den gamle damen sier tusen takk, og det hres flott ut, og at hun har vrt litt bekymret. Bare hyggelig, sier mannen i resepsjonen. Fint at jeg kunne hjelpe, er dette datteren kanskje? Den gamle damen svarer: ? Nei, JEG er Jorun Finde p rom 302, og ingen forteller meg en dritt!

Listig m man vre i dagens helsevesen ;)

Les mer i arkivet Mai 2018 Mars 2017 Februar 2017